Nonnen som drev suppekjøkken og gjemte jødiske barn og ble henrettet i Ravensbrück

På den siste dagen i mars, rett før Den stille uken tar til, minnes vi Moder Maria Skobcova. På denne dagen, 31. mars 1945, døde hun i konsentrasjonsleiren Ravensbrük. Hun ble arrestert av Gestapo i februar 1943 for å ha skjult jødiske barn.

Hennes borgerlige navn var Elizaveta Jur’evna Pilenko. Hun ble født i Riga i 1891. Som ung flyttet hun til St.Petersburg, hvor hun som student deltok i livlige politiske og filosofiske diskusjoner tidlig på 1900-tallet. I 1923 emigrerte hun til Paris med sin andre mann, som var offiser i Den hvite armeèn. Her skulle hennes liv bli radikalt forandret. I Paris møtte hun de ledende skikkelsene innen Den russisk ortodokse kirke i eksil: Bulgakov, Florovskij, for ikke å forglemme Berdjajev, Fedotov og metropoliten Evlogy. I dette miljøet ble Elizaveta formet og ikke minst utfordret. Dette førte til at hun opplevde en djuptgåene åndelig krise.

Krisen førte til at ekteskapet gikk i stykker, og hun ba da om å bli skilt, noe Den ortodokse kirken innvilget henne. I denne perioden av hennes liv fikk hun et radikalt møte med Jesus, og i 1932 avla hun sine monastiske løfter i nærvær av metropoliten Evlogy. Etter dette ble hun kalt Moder Maria.

77 Rue de Lourmel skulle en helt spesiell adresse i Paris. Her grunnla Moder Maria det man kan kalle en ukonvensjonell kommunitet. Moder Maria ville forme et monastisk liv 'åpent mot verden'.

77 Rue de Lourmel var både suppekjøkken, herberge og et åndelig sentrum der liturgien ble feiret hver dag. Hit kom fattige og arbeidsløse, russiske emigranter, prostituerte, kunstnere, filosofer og åndelig søkere. Midt oppe i dette levde Maria og tjente Gud og mennesker.

Når krigen kom gjemte hun jødiske barn. Så kom Gestapo. Bare noen måneder før krigens slutt endte hun sitt liv i konsentrasjonsleirens gasskammer.