Jeg har forsøkt å oversette årets fastebudskap fra patriark Bartholomeus av Konstantinopel, da det er et ord til hele Kristi kirke:Nåde og fred fra Herre og Frelser Jesus Kristus, og fra Oss: bønner, velsignelse og tilgivelse.
La oss, Dere troende, med glede ta imot det guddommelig inspirerende budskap om Den Store Faste.
I den senere tid har vi lagt merke til en økende grad av bekymring. Det er mange problemer som viser seg. Verden lider og krever hjelp. Vi gjenomlever i sannhet en generell prøvelse. Noen kaller det 'en økonomisk depresjon', andre sier: 'politisk krise'. For oss dreier det seg om en åndelig avsporing. Og for den finnes det en behandling. Det foreslås mange løsninger, og man hører forskjellige synspunkter. Men problemene forblir de samme. Folk føler seg sviktet og alene. Deres djupere vesen blir oversett. De forblir nedtrykte, forvirrede og fortvilte. De løsninger, som foreslås, uansett deres retning og opphav, setter ikke mennesket fri, men vi blir overgitt som fanger av forgjengelighet og død.
Kirken er Herren, Gud-mennesket selv, vår sjels Befrier. Når vi går inn i Kirkens rom, kommer vi inn i en atmosfære av guddommelig trøst, av forsoning mellom Himmel og jord. Vi går inn hos våre egne. Vår ånd finner ro. Vi finner den himmelske skjønnhet og åndelig modenhet, en 'hellig duft', som rekker til den ytterste grense. Kirken kjenner alle våre lidelser. Og den har styrke til å befri oss. Kirken kaller oss til omvendelse. Den inneholder ingen løgn, og den gjemmer ingen skjulte ulykker.
Kirken sier hele sannheten. Og den oppfordrer oss til å se sannheten i øynene, slik som den er. Den får oss til å innse at vi er jord og støv. I den hellige Andreas av Kreta's botskanon tales det om angerens tårer, om den åndelige sorgs djupe gråt, om smerten fra våre sår. Men sjelens ro og åndelige sunnhet finnes i dette. Vi har vår Skaper og Frelser. Av sin overstrømmende nåde har Han satt oss midt mellom forgjengeligheten og vår dødelighet. Han har ikke forlatt oss. Han er kommet, og Han har frelst oss. Ved korset har Han tilintetgjort døden. Han har skjenket oss kjødets uforgjengelighet.
Siden vi nå er podet inn på Kristus, hvorfor bekymrer vi oss da til ingen nytte? Hvorfor skynder vi oss ikke til Ham? Kirken befatter seg ikke med og overlater oss heller ikke til forgjengelighet. Kirken kjenner menneskets djupeste behov, og den kommer oss til hjelp og setter oss fri. Vi har behov for føde. 'Men mennesket lever ikke av brød alene' (Matt 4,4) Vi har også behov for åndelig forståelse, men vi er også kropp. I Kirken finner vi hele livets fylde og forståelse i guddommelig balanse.
Borte fra Gud forderves og ødelegges mennesket. Der, hvor materiell overflod og rikdom råder, vinner også skandaløse fristelser og mørk forvirring frem. Der, hvor mennesker lever, som det passer seg, og mottar alt i takknemlighet og takksigelse, der helliggjøres alle ting. Lite velsignes som tilstrekkelig, og det forgjengelige ikles uforgjengelighetens prakt. Mennesker tar imot det flyktige som en Guds gave. Og allerede her og nå næres vi av vår pant på det evige liv. Ikke bare løses problemene, men prøvelsenes smerte forvandles til livskraft og gir anledning til lovprisning. Når dette finner sted i oss, når mennesker finner hvile og personlig frelse ved å overlate alt til Kristus, vår Gud, da opplyses menneskets sjel. Da kjenner vi oss selv og hele verden. Da lever vi i tillit til Den Allmektiges kjærlighet. Dette gir den troende styrke. Og det formidles, ved en usynlig stråling, som noe som styrker alle, som hungrer og tørster etter sannheten.
Hele verden har bruk for den frelse, som stammer fra Skaperen. Hele verden har bruk for troens nærvær og de helliges samfunn. La oss takke vår Herre og Gud for alle Hans velgjerninger og særlig nå i Den Store Fasten. Det er en tid, som er velkommen, det er omvendelsens tid. La oss krysse Fastens hav sønderknuste og med syndsbekjennelse, for at vi kan nå frem til den glede, som er uten ende: vår Herre, Gud og Frelser Jesu Kristi oppstandelse.
Ham være lov og pris til evig tid. Amen!
Patriark Bartholomeus av Konstantinopel
Brennende forbeder for dere alle hos Gud
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar