Patriark Sofronius av Jerusalem og nøklene til Oppstandelseskirken

I dag er det minnedagen til en av patriarkene i Jerusalem, Hl. Sofronius. Han var ortodoks patrark i Jerusalem fra 634 og frem til sin død, mest sannsynlig i 638. Han levde og virket dermed i en tid av store forandringer.

Sofronius, som var araber, ble født i Damaskus i år 560. Det vestromerske riket var da i oppløsning, mens Det østromerske riket og Konstantinopel holdt stillingen. Han fikk sin utdannelse i gresk, og arbeidet en tid som lærer i retrorik.

Sofronius var ikke mer enn noen og tyve år da han fikk et radikalt møte med Jesus, og livet tok en ny retning. Han trådte inn i et kloster som lå i nærheten av Betlehem. Med utgangspunkt i dette klosteret reiste han rundt i Tyrkia, Egypt og kom til slutt til Rom.

I Kirken var det teologisk uro. Sofronius var overbevist om at det khalkedonske synet på den kristne troen var rett. Han argumenterte for at Kristus måtte ha vært helt og fullt menneske om menneskene skulle kunne bli frelst. På samme måte som Kristus hadde en menneskelig kropp for at frelsen skulle innebefatte kroppen, måtte Han også ha hatt en menneskelig vilje for å kunne frelse vår vilje! Den såkalte Dyothelismen - læren om at det finnes to viljer i Kristus, en menneskelig og en guddommelig - betraktet Sofronius som en naturlig og ubestridelig konsekvens av kirkemøtet i Khalkedon i 451.

Da monoteletismen fikk innpass i kirken stod Sofronius fram som en sterk motstander av denne læren, noe som gjorde at han kom på kant med patriarken i Jerusalem. I år 634 ble Sofronius valgt til patriark av Jerusalem, og fikk med det større tyngde i sin kamp mot monoteletismen. Han prøvde å påvirke både pave Honorius I og patriarken i Konstantinopel, men begge endte opp på motsatt side i dette spørsmålet. I år 638 gjorde keiser Herakleios monoteletismen til den gjeldende kristologien i hele sitt rike. På dette tidspunktet hadde det kommet en ny pave, og monoteletismen ble etter hvert avvist og erklært som vranglære, først av pave Martin I på Laterankonsiliet i år 649 og så på det tredje konsiliet i Konstantinopel i år 680-681.

Det er også en annen side ved Sofronius som er interessante. Han er samtidig med Muhammed. Muhammed dør som kjent i år 632. To år senere ble Sofronius patriark i Jerusalem, og det tar ikke mer enn to år til før Jerusalem er hærtatt av muslimene. En ny politisk og religiøs makt hadde tatt over i øst. Under ledelse av Sofronius holdt Jerusalem stillingen i et halvt år. Når de utsultede innbyggerne av Jerusalem ikke klarte mer, ba Sofronius om et møte med kalifen Omar og tilbød seg å kapitulere. Vilkårene var at de kristne ikke skulle tvinges til å konvertere til Islam og de skulle få beholde sine kirker.

Kalifen gikk med på dette. Det er patriark Sofrony som inngikk avtalen om at nøklene til Oppstandelseskirken skal oppbevares hos to muslimske familier. Slik det er den dag i dag.