Det går ikke mer enn tre år, så vigsles han til biskop. Det er folket som ønsker at han skal velges. Men han har ikke vært biskop lenge før forfølgelsen nok en gang blir en del av de kristnes hverdagsliv. Et år etter bispevigslen bryter forfølgelsen løs mot hele kristenheten. Det skjer under keiser Decius.
Denne gangen opplevde også kirken en indre strid rundt forfølgelsen den ble utsatt for. Hvordan skulle man reagere på de som sviktet når det gjaldt, og ville vende tilbake til kirken etterpå? Cyprian insisterte på at de frafalne måtte vise til en tydelig omvendelse. Selv nektet han å gi dem syndernes forlatelse, unntatt når de lå på dødsleiet. Han ville også at kirken skulle utsette spørsmålet om de frafalne skulle få vende tilbake til kirken.
Men han skulle også kjempe en annen kamp, kampen mot det kirken kalte 'kjetter-dåp'. Cyprian mente at utenfor kirken var det ingen sann dåp, og at dåp som ble utført av de såkalte 'kjetterne' skulle betraktes som ugyldig. De skulle derfor døpes om igjen når de ville slutte seg til kirken. Hvis det var kjettere som tidligere var døpt i kirken, og som i ettertid ønsket å vende tilbake til kirken, skulle de ikke døpes om igjen.
Cyprian var opptatt av kirkens enhet. Hos ham var det ingen plass for individualisme og privat tro! Han ville opplagt hatt problemer med mange av dagens kristne, som velger sine egne veier og vil være kristen på egenhånd.
Det er Cyprian som har sagt følgende:
'Den som ikke har kirken til sin mor, kan heller ikke ha Gud som sin Far'.Cyprian var av den oppfatning at kirkens mest grunnleggende karaktertrekk enhet, og at tegnet for denne enheten var biskopen. Han uttrykte seg slik i sakens anledning:
'... den som ikke går med biskopen er ikke heller i kirken'.
Cyprian er ikke 50 år da han ender sitt liv som martyr i år 258.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar