Simon og Judas - Herrens disipler og martyrer

I dag har jeg vært alene og kjent på den gode stillheten inne i Kristi himmelfartskapellet. Der har jeg feiret minnet om apostlene Simon, med tilnavnet 'seloten' og Judas, Jakobs sønn.

Begge ble martyrer. I følge tradisjonen ble Judas korsfestet i Persia, etter å ha drevet misjonsarbeid i Egypt og Mauretania. I Persia skal også Simon ha endt sitt liv, etter at han hadde forkynt i Samaria, Syria, Mesopotamia og India.

Eusibios skriver i sin kirkehistorie om to sønnesønner av denne Judas - Zoker og Jakob. De ble innbrakt til keiser Domitian (81-96), for avhør, fordi han hadde hørt at de skulle være av Davids kongeætt. Men da han så at de var fattige bønder, opptatt av et kongedømme som ikke var av denne verden, sendte han dem foraktelig bort.

Simon hadde et tilnavn: seloten. Sannsynlig fordi han før han ble en disippel av Jesus var en tilhenger av en streng jødisk sekt som gikk under navnet 'selotene'. De gikk ikke av veien for voldelige metoder i kampen mot romerne. De ble senere ansvarlig for et opprør mot den romerske okkupasjonsmakten, noe som førte til en tragisk utgang: Jerusalems ødeleggelse.

Hos Matteus og Markus har denne Simon også et annet kallenavn: 'Kananeeren'. Ordet betyr 'nidkjær'. Simon var kanskje en ung radikaler med trass i seg mot de som hadde okkupert landet hans. Gradvis skulle han bli omformet av Jesu radikale Bergpreken, og endte altså opp som martyr.

Judas får tilnavnet 'Lebbeus' av Matteus og Markus.