Det er ikke vanskelig å bli glad i Frans. Herrens glade trubadur, en mann som kroppsliggjør evangeliet, og lever det ut slik at mannen selv blir evangelium. Frans ligner på sin Mester, så mye at mennesker i 2013 fremdeles ser Jesus igjen i hans liv! Det er ikke mange man kan si det om. Så er da også Frans av Assisi blitt allemannseie. Hele kirkefamilien står sammen om å feire ham i dag.
Men Frans var også revolusjonær. Han talte paven og sin samtids kirke midt imot. Han ble et uregelmessig verb, et stikk i siden på de som fråtset og hyllet kirkens maktstrukturer, en urokråke. Ikke bare med ord, men med levd liv ble det satt en standard for hva etterfølgelse av Kristus virkelig betyr - når alt kommer til alt.
Frans skapte bruduljer i sin samtid. Han var uforutsigbar.
Dette må han ha vært seg svært bevisst, Jorge Mario Bergoglio, når han på sin første audiens som nyvalgt pave, 16.mars i år, fortalte journalistene som var møtt frem at han hadde valgt sitt navn, pave Frans I, for å ære Frans av Assisi.
Så har det gått slag i slag. Verden er vitne til en revolusjon i Den romersk-katolske kirke. Pavevalget har gjort at kirken på nytt har fått en urokråke. Jeg tror ikke vi helt klarer å få med oss noen av de store endringene som har skjedd, og er i ferd med å skje i Romerkirken.
I dag hørte jeg på BBC. Reporteren kunne fortelle at paven er i Assisi i dag, og gjentar at paven har tatt til orde for at kirken igjen skal bli en kirke for de fattige, han ønsker mindre hierarki og han vil bringe Kristus ut til folket. Paven har allerede bedt kardinalene om å gå frem med et godt eksempel, og leve enklere! Det samme sier han til biskopene og prestene. Så gjenstår det å se om de vil følge hans gode eksempel. Selv valgte han å bo i en enkel leilighet i stedet for de pavelige gemakker, han nektet å bære et gullkors og andre pavelige regalier. Han kler seg heller i hvitt. Bærer sin egen koffert, og tar gjerne en telefon til mennesker som tar kontakt med ham. Han er blitt berømt for sine: 'Hei, det er pave Frans som ringer ...'
Men den største endringen får vi kanskje ikke med oss? Det ble nylig nedsatt en komite som skal arbeide med endringer på en rekke områder innen Romerkirken. Der kommer det nok mange overraskelser i tiden fremover.
Helt i Frans av Assisi's ånd. Jeg tror han ville ha likt det som skjer nå.
Men det er viktig å ikke ufarliggjøre Frans av Assisi.
Gjøre ham til en blankpolert helgen. Da fratar vi ham radikaliteten. Den trengtes den gang, og gjør det like mye - kanskje mer - i det 21.århundre. Jeg liker prosjektet vi nå ser: en kirke for de fattige.
Så gjenstår det å se om det også skjer endringer i enkelte lærespørsmål hvor vi skiller lag? Kanskje det er for mye å håpe. Men det er lov å be.
Frans av Assisi døde på kvelden 3.oktober 1226, 44 år gammel, naken og innesluttet i den skapelsens fred, som han hadde elsket og hyllet i sine lovsanger til Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar