Meg bekjent finnes det ikke noe bilde av henne. Hennes biografi er kort. Hun hørte med blant 'de stille i landet'.
Men det lille vi vet om Linnea Hofgren (1868-1921), forteller oss at denne bederen var en bemerkelsesverdig kvinne.
Hun fikk et livskall: bønn.
Ved et tilfelle spurte hun Gud: 'Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Vis meg din vilje'. Da er det at Gud svarer: 'Men vet du det ikke? Du er kalt til bønn. Bry deg ikke om å søke det som synes framover mennesker. Du skal være til for meg, leve for meg i indre bønn'.
Linnea Hofgren var en del av del av den økumeniske Flodberg-kretsen som oppsto i Gamla stan i Stockholm på begynnelsen av 1900-tallet. Her kom en liten gruppe sammen for å ta til seg næring fra de kristne mystikerne. Navnet fikk de etter navnet på lederen av gruppen, lyktetenneren Carl Flodberg. De øvrige medlemmene var skomakeren Hjalmar Ekström, tolleren Henrik Schager, Oscar Junge og Linnea Hofgren. Det fantes sikkert også andre, men det er disse vi har navnene på.
Linnea Hofgren ble nok misforstått av mange i sin samtid. De forstod rett og slett ikke hennes livskall. Hun skrev flere sanger, som fremdeles synges i Sverige. En av de mest kjente er: Hur ljuvligt att få vara en ton frå himmelen.
26. januar 1921 dør Linnea Hofgren. En av dem som bar hennes kiste var Carl August Flodberg. Når han løftet den kjentes den så lett. 'Da fòr en visshet gjennom meg', forteller han: 'Hun reiste langt inn'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar