Å venne seg til å leve nær Gud

For mange år siden fant jeg en bok i en bokhandel med et usedvanlig kjedelig cover. Av en eller annen grunn kjøpte jeg den likevel. Ikke slik å forstå at jeg kjøper bøker etter utseendet, men det hjelper nå litt likevel at boken er innbydende.

Heldigvis har svenskene i en nyutgave valgt et annet cover (bildet), på boken som skulle få avgjørende betydning for mitt åndelige liv:

'Å venne seg til å leve nær Gud'.

Forfatteren het: broder Laurentius.

Også navnevalget bærer preg av tiden den ble oversatt i - som omslaget - og kanskje av oversetteren? I stedet for Laurentius ville det vært lettere å velge navnet: Lavans? For det er den norske varianten av det latinske Laurentius. Men det er kanskje flisespikkeri?

Innholdet er jo det viktigste. Jeg er enig i det. Og i dette tilfellet er innholdet ganske så unikt. Det handler om hverdagskristendom, om hvordan man kan oppleve og leve i Guds nærvær - alle dager, og alle slags dager.

Han het egentlig Nicolas Herman, og ble født i den østre delen av Frankrike, nærmere bestemt i Herimenil, i 1614.

Broder Laurentius av Oppstandelsen, var navnet han fikk når han trådte inn i det monastiske livet. Han er en av de som kan hjelpe oss til å leve i bevisstheten om Guds nærvær i våre hverdagssituasjoner. Han var kokk i et karmelittkloster, og det var mens han sto midt oppe i matòsen, og klirringen fra kjeler og spann under oppvasken, at han opplevde Guds forunderlige nærvær.

Han hadde ikke mye utdannelse, men han hadde en kjærlighet til Gud som aldri sluknet, og mennesker ble dratt til ham på grunn av den djupe fred han utstrålte. Det var nemlig mens han arbeidet i kjøkkenet at han utviklet en enkel åndelig regel: å øve seg i å bli oppmerksom på Guds nærvær hva han enn foretok seg. Uansett hva det var.

En god venn av meg gav meg en historie om Broder Laurentius for en tid tilbake, som begeistret meg:

'Da broder Laurentius lå for døden spurte de ham hva han holdt på med? Han svarte: Jeg gjør det jeg har tenkt å gjøre i all evighet - jeg tilber Gud. Jeg kommer ikke til å endre gjerning når jeg dør. Jeg har bare tilbedt Gud i førti år på jorden - når jeg kommer til Himmelen skal jeg bare fortsette å gjøre det jeg gjør!' (A.W.Tozer, The Counselor s116/Tozer Topical Reader vol1 s.140)


Selv døde han ubemerket 1.februar 1691.


Hans livsberettelse og hans åndelige råd finnes i boken: 'Å venne seg til å leve nær Gud'. Mange er de som har anbefalt denne boken, blant annet brødrene Wesley, metodismens grunnleggere.