Hellighetsforkynneren og Gudselskeren Emil Gustafson, del 1

Få har betydd så mye for mitt åndelige liv som den svenske hellighetsforkynneren, Emil Gustafson (bildet). Det skyldes ikke minst at Filadelfiaforlaget sørget for å utgi hans samlede verker på norsk: 'Visdommens vei' og 'En konges brud'. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vendt tilbake til de bøkene, for å dvele ved den solide reisekosten som Emil Gustafson etterlot seg.

Men jeg har også funnet mye trøst i hans sanger, ikke minst i sangen: For underlig er du i alt hva du gjør.

'Åndens oppgave er å vinne våre hjerter for Jesus', skrev Emil Gustafson som innledning til det første kapitlet 'Hellig overgivelse', i boken 'En konges brud'. Dermed slo han an en streng som vibrerer gjennom alt han har skrevet: hans djupe kjærlighet til Frelseren.

'Den som har mye å si om seg selv, har aldri sett Gud', kunne han si, men erfaringens tyngde.

Han skulle bli 38 år gammel. Vel kjent med sykdom. Kroppslig sett et skrøpelig kar, men gjennom sprekkene i karet skinte det lys. Lyset fra Kristus, som preget denne unge mannens liv på en så sterk måte. Emil Gustafson var en hellighetsforkynner av Guds nåde. En røst i tiden, en bærer av en himmelsk visjon, og med et klart syn på Guds forunderlige veier med sine barn, slik at Kristi bilde skulle bli synlig i dem.

Han ble født i 1862, nærmere bestemt den 12.juli, i Norra Folkevi, et lite sted et par mil sørvest for Örebro. Han kom fra enkle kår. Det sies at hans mor var en kvinne av få ord, men hun var gudfryktig, og det var nok hennes trekk Emil Gustafson arvet. Han vokste opp i en atmosfære av bønn og bibellesning. Det var stadig bønnestunder på kne i dette hjemmet. Allerede som syv åring kom han frem til et bevisst liv i Gud. En liten stund bleknet dette livet, men som 15-16 åring fikk han på nytt et avgjørende møte med Jesus. Fra da av vek han aldri fra veien.

Emil Gusafson ble søndagsskolelærer. Det er vekkelsestider i traktene hvor han kom fra, og mange mennesker overga sine liv til Gud.

Skeppsholmen landbruksskole var stedet Emil mente han ville kunne finne sin livsoppgave. Han fortsatte sine studier ved Lidsta landbruksskole, men ved juletider 1881 kjente han seg syk og veldig svak. Han hadde hatt besvær med magen før også, men nå meldte problemene seg med full styrke. Det er gripende å lese hans dagboksopptegnelser fra denne tiden: 'Vakkert vær. Meget syk'. Gud synes langt borte fra ham. Han opplevde å være som Job. Flere ganger ble han salvet og bedt for.

I denne tiden leste han 'Et lykkelig liv' av kvekeren Hannah P. Smith. Den ble som en åpenbaring for ham. For henne og for Emil Gustafson førte det til en livsforvandling når de ble kjent med hemmeligheten til Paulus: Ikke jeg, men Kristus.

Om dette skriver Hannah Pearsall Smith: 'Den seier jeg lengtet etter måtte komme ved at jeg sluttet å leve mitt eget liv og lot Guds kraft virke i meg både å ville og å virke til Hans velbehag'. (s.8)

Sykdommen kom og gikk og tiltok så i styrke. Han fikk også problemer med hjertet.

Som forkynner var Emil Gustafson til rik og varig velsignelse. Pastor Axel Kihlstedt skrev om Emil Gustafson etter hans død:

'Som predikant tiltrakk han seg stor oppmerksomhet, og han hadde alltid mange tilhørere. Hans tillit var stadig stigende, særlig i hans hjemtrakter, der han var mest kjent. Det var ikke bare hans begavelse og hans tiltalende måte å fremstille saken på som drog folk til møtene, men fremfor alt den ånd som bodde i ham og det helhjertede kristne liv som han levde. Det passet godt på han selv hva han selv skrev: "Er vi i stand til å belyse teksten med illustrasjoner fra et hellig liv, kan vi holde interessen oppe, og folket hører oss gjerne, for tilliten er mer enn halve prekenen." Hans preken hadde alltid sin særegne, personlige klang med friske, originale tanker'.

(fortsettes)