Kampen for den overleverte troen

Kampen for den overleverte troen har vært hard opp gjennom kirkens historie. Jeg kjenner på djup takknemlighet for at disse avgjørende stridene er utkjempet, og at vi slipper å måtte kjempe på samme måte som den gang. Svarene er gitt. Alt vi behøver å gjøre er å bli stående i det som fedrene har kjempet for.

På 320 tallet pågikk det en avgjørende strid om Kristi natur: var Sønnen av samme vesen som Faderen eller var Han bare lik Faderen?

Et ikke uvesentlig spørsmål også hva vår frelse angår!

For å få klarhet i dette og andre spørsmål sammenkalte keiser Konstantin samtlige biskoper i den daværende kristenheten til et møte i Efesos i Lille-Asia. På dette kirkemøtet var det en som vakte oppsikt. Det var en ung prest fra Aleksandria som deltok på dette første økumeniske kirkemøtet i kraft av å være sekretær for sin biskop. Han het Athanasios.

Hans navn er uløselig og for alltid knyttet til Guds menneskevorden. Det er et fantastisk ord! Til inkarnasjonens mysterium, dette at Gud ble menneske. Troen på at Jesus er sann Gud og sant menneske er av helt avgjørende betydning for vår frelse. Om Jesus bare var et menneske, og ikke Gud kommet i kjød, ville vi være evig fortapt. Det er takket være blant andre Athanasios av Aleksandria at den overleverte troen fra apostlene er blitt bevart. Det er et stort takkeemne på hans minnedag i dag.

Jeg har skrevet om denne Athanasios tidligere på denne bloggen. Her er noe av det jeg skrev den gangen:

Athanasios var 30 år da han ble en av de viktigste kirkelederne i Kirken, i en tid da det stod strid om selve inkarnasjonens overlevelse. Og Athanasios var uredd. Han gikk ikke kompromissets vei. Mot den såkalte arianismen og dens tilhengere var han krystallklar. Denne holdningen av fasthet i lærespørsmål hadde han lært av eneboerne i ørkenen. Og det var da også til dem han skulle søke tilflukt når det blåste som aller verst på toppen. Spørsmålet om Jesu sanne natur, om inkarnasjonen, var jo ikke et perifert spørsmål. Her gjaldt det sannelig spørsmålet om liv eller død.

Under sin 45 årige tjeneste som biskop ble Athanasios forvist fra Aleksandria hele fem ganger! Hver enste gang vendte han tilbake fast bestemt på å befeste troen på Jesu guddom, helt til denne heresien var ryddet ut.

I februar 366 vendte han tilbake for godt. Frem til sin død i 373 kunne han så virke for fred og forsoning mellom de stridende partene.

Han er en av den tidlige kirkens mest betydningsfulle teologer og åndelige ledere.

Ved siden av hans uttrettelige kamp for den sanne kristne tro, er han også kjent for sin biografi om Hl.Antonios som utkom i år 356. Den ble raskt oversatt til en rekke språk og skulle bli en av - ikke bare samtidens - men også historiens mest betydningsfulle åndelige klassikere. For Athanasios fremsto Hl.Antonios som det fremste eksemplet på det han anså som kronen i frelsesverket: Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommeliggjort.