La min bønn være røkelse for deg

Denne bønnen ber vi hver eneste torsdag når vi feirer vår gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet:

'La min bønn være røkelse for deg, mine løftede hender et kveldsoffer'. (Salme 141,2)

Bønn og røkelse knyttes sammen i Den Hellige Skrift:

'Aron skal brenne velluktende røkelse på det (røkelsesalteret). Hver morgen når han gjør lampene i stand, skal han brenne den. Det samme skal han gjøre i skumringen, når han tenner lampene. Det skal være et daglig røkelsesoffer for Herrens ansikt i slekt etter slekt'. (2.Mos 30,7-8)

Men det var ikke bare i Tabernaklet eller i Tempelet at røkelsesduften fylte rommet. Slik er det også foran Guds trone i himmelen:

'Da det (Lammet) tok boken, fant de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner ...' (Åp 5,8)

'En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg foran alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner...' (Åp 8.3-4)

Røkelse og bønn hører med andre ord sammen. Vi ser her at den velduftende røkelsen ledsager våre bønner og bærer dem fram foran tronen.

En del mennesker fnyser av at røkelse brukes i gudstjenesten. Mon tro om de ikke vil bli ganske så overrasket når de kommer til himmelen!