'Guds barmhjertighet varer fra slekt til slekt. Hvilken kjærlighet i Faderens hjerte! Det pågår iblant oss, i denne endens tid en barmhjertighetens bevegelse, som peker hen på at alle må bli frelst. Guds hjerte opprøres, all hans medlidenhet er vekket, og han spør: Er det noen flere av Sauls hus som jeg kan vise barmhjertighet mot?
Her oppe i Västmanland pågår en djup, åndelig bevegelse blant folket. Hundrevis legges ved Jesu føtter, det ene møtet flere, andre færre. Dog kjenner bare Gud hvem som fødes av Ånden. Hundrevis sier vi, men det er ikke på en kveld. Vekkelsen har pågått et par uker. Må Guds Sønn bli opphøyet og æret. Verket er Hans. Ingen kan kalle Jesus Kristus Herre uten i Den Hellige Ånd'.
Fra denne vekkelsestiden kan vi lese følgende merknander i dagboken Emil Gustafson førte:
'Den 21. januar: Til Östervåla
22: To møter i Ö misjonshus. Omkring 20 sjeler bøyde seg
2. febr: Åttingsbo. Noen sjeler frelst
3. febr: Noen bøyde seg
7.febr: Bjurvalla. En dyrebar stund. Mange unge menn, fem kvinner ved korset.
17. febr: Mange ved korset
24. febr: Syv ungdommer bøyde seg.
Emil Gustafson fant sin plass i Helgelsesförbundet. Likesom mange andre svenske trossamfunn oppsto Helgelsesförbundet som en følge av 1800-tallets vekkeslesbevegelser. Helgelsesförbundet, som ble stiftet i 1887, hadde sin opprinnelse i en vekkelse som hadde sitt utgangspunkt i Torps herregård i Närke. På Maria bebudelsesdag i i 1885 var det innkalt til bønnemøte i en av stuene der. De som var tilstede fikk oppleve en sterk berøring av Gud og de fikk et bønnekall. Ut fra denne bønnevekkelsen ble Helgelsesförbundet født. Det var en lekmannsorientert bevegelse med betoning på hellighet. Forut for denne vekkelsen på Torp fant det sted nærmest en profetisk bevegelse, som går under navnet Roparrörelsen. De som var en del av denne bar fram et sterkt omvendelsesbudskap.
De siste syv årene av sitt liv var Emil Gustafson en del av Helgelsesförbundets ledelse.
På de store årlige Torp-konferansene kom han til å bety mye. Emil Gustafson som var herlig fri fra alt partisinn, samlet mange mennesker fra ulik ståsted rundt sin talerstol. For til disse storstevnene kom det mennesker fra mange forskjellige kristne sammenhenger. Gustafsons mektige og åndsinspirerte taler slo ofte an tonen i disse sammenhengene.
Han var også kjent som bibellærer. I 1893 var han for første gang også bibellærer ved Helgelsesförbundets årlige evangelistkurs i Götabro. Hit kom både menn og kvinner. Mange ble sendt ut som evangelister og misjonærer. Kursene bar preg av det de kalte innvielsesstudier og timer innfor Bibelens budskap i bønn og ransakelse. Her fikk Emil Gustafsons helhjertede liv og innflytelse bety svært mye.
En av elevene hans skrev følgende:
'Hans sterke side var ikke det læremessige - den gaven hadde pastor Kihlstedt - skjønt Gustafson hadde også innblikk i Ordets sannheter. Dog var det særskilt den profetiske gaven, å komme med et budskap direkte fra Gud og ved Åndens kraft slynge det inn i tilhørernes hjerter som i rikt mål var gitt Gustafson. Denne gave hadde sin veldige betydning for fostringen av de evangelister som skulle reise ut. Deres hensikter og motiver ble prøvet og blottet i Åndens lys'.
Tidligere misjonsforstander Viktor Johansson var skrevet følgende om et bibelkurs han deltok på i 1895:
'Predikanten Emil Gustafson leste fra Josvas bok og sammenlignet dem med Efeserbrevet. Det var mange praktiske og gripende tillempninger. Det åndelige livet ble betraktet og analysert, ja, det var stunder da det formelig sved i sjelen... Å ha sittet ved Emil Gustafsons føtter en hel måned regner jeg fremdeles som en stor nåde. Han kunne knuse og tilintetgjøre, men han kunne også leke på evangeliets harpe, ja, male Jesus som den skjønneste blant menneskenes barn'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar