Johannes Markus - disippel og evangelist

Når vi kommer sammen i Kristi himmelfartskapellet i kveld, skal vi feire minnet om evangelisten Markus, eller Johannes Markus, som er hans fulle navn.

Han ble født i Jerusalem, og det var blant annet i hans mor, Marias hus, de første kristne kom sammen for å be. Det forteller en annen av evangelistene, Lukas, oss i Apostlenes gjerninger.

Omkring år 44 slår Johannes Markus seg sammen med Paulus og Barnbas, sistnevnte hans søskenbarn, fra Jerusalem til Antiokia. Det skjer etter at de to apostlene hadde overlevert en gave som deres trossøsken i Syria hadde samlet inn til forsamlingen i Jerusalem. En kort tid deretter fulgte Markus med når Paulus og Barnabas legger ut på sin første misjonsreise, til Kypros og Pamfylia.

I forbindelse med oppholdet i Pamfylia oppstår det en uenighet, og Markus bestemmer seg for å reise hjem. Det fører til et skarpt ordskifte mellom Barnabas og Paulus, og resultatet av krangelen førte til at de to ikke hadde noe med hverandre å gjøre på to år. Senere skulle Markus og Paulus bli forsonet med hverandre, og Markus er også den som er ved apostelens side når denne sitter fengslet i Rom.

Disippel av Peter
Men Johannes Markus var også en tid disippel av apostelen Peter. Peter kaller Markus 'min sønn' i sitt første brev. Markus tjener Peter som hans sekretær og tolk, og det er sannsynlig at det var på en direkte oppfordring fra den kristne forsamlingen i Rom, at Markus skrev ned det som Peter kunne fortelle om Jesus. Han skapte dermed en ny genre i verdenslitteraturen: evangeliene.

De fleste bibelforskere er enige om at Evangeliet etter Markus er vårt eldste evangelium.

Til Egypt
I sin berømte kirkehistorie fra 300-tallet forteller Eusebios at Markus de siste årene av sitt liv reiste til Egypt, der han grunnla kirken i Aleksandria, og hvor han til slutt ble martyr. Markus regnes derfor som Den koptisk ortodokse kirke's første biskop.

I den koptiske kirken kalles han også som 'vitnet om den enbårne Sønnens lidelse'. Årsaken til dette er at Markus i sitt evangelium lar blikket hvile på mysteriet med den lidende tjeneren i hvilken Menneskesønnens herlighet er skjult, samtidig som han ikke skjuler disiplenes manglende evne til å forstå hvem Jesus var når de var sammen med ham.