Methodios av Konstaninopel ble født på Sicilia i år 790. Hans familie var velhavende, derfor ble han sendt til Konstantinopel for utdannelse. Men ganske så tidlig i livet opplevde Methodios et annet kall. Kallet til et monastisk liv. I Bithynia blir han en del av en klosterkommunitet, og blir senere dette klostrets abbed. Tiden er vanskelig. Det står strid om de hellige bildene. Forfølgelsen av de troende som æret ikonene var tildels kraftig. Og dette til tross for at kirkemøtet i Nikea i år 787 hadde avvist ikonoklasmen. Motstandene hadde likevel ikke gitt opp. De fikk støtte hos keisermakten. En av de som fikk merke denne motstanden mot ikonene var Methodios. I syv år var han frarøvet sin frihet og tilbrakte tiden i en grotte som ble brukt som fengsel på øya Antigoas. Der var han sammen med to røvere.
Men ved keiser Theophilos død skjer det en endring. Theodora, mor til keiseren, får nå ansvaret for keiserdømmet, og hun var en varm tilhenger av de hellige bildene. Keiserinne Theodora befaler at alle fengsler skal slippe fri alle som er fengslet på grunn av deres syn på ikonene, og forfølgelsen av dem skulle øyeblikkelig opphøre.
Og ikke nok med det: Methodios blir valgt til ny patriark.
Nå kjenner vi jo godt til de syv økumeniske kirkemøtene. Men det ble også holdt mindre, mer lokale, kirkemøter. Et av dem holdes i Konstantinopel i 843. Methodos er dette kirkemøtets leder, og han sørger for at man tar frem igjen vedtaket fra 787 hvor en særskilt dag som ble kalt for 'Ortodoksiens seier', skulle feires. Denne feires fortsatt den første dagen i fasten i følge ortodoks tradisjon.
De siste leveårene til Methodios var gode og rike år i tjenesten for Herren. Han arbeidet uttrettelig med å forsone alle stridende parter innen Kirken, 14. juni 847 sovner han stille inn. Akkurat slik munken og profeten Ioannikos hadde profetert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar