Skatten rommer mer enn du har funnet

Jeg synes det er så berikende å kunne minnes, eller for å bruke det gammelmodige ordet, ihukomme, de som har gått foran og som i sin samtid satte så djupe spor etter seg, at de i dag fremdeles påvirker oss og hjelper oss i vandringen med Jesus. For meg er Efraim Syreren en av disse hellige. Det er hans minnedag i dag, og dagen i dag vil jeg bruke til å minnes ham. Og det er en god anvendelse av tiden.

Og jeg er slett ikke alene om dette! Efraim Syrerens poetiske teologi har inspirert og utfordret kristne i 1700 år og gjort ham til den mest elskede åndelige veilederen i den syrisk kristne tradisjonen. Men før jeg skriver mer om hans liv, la meg dele med leseren noe av det han har skrevet om bibellesningen. Jeg tror du vil bli velsignet av dette:

"Hvem kan gjennomskue et eneste av dine ord, Herre? Vi må etterlate oss mer enn det vi får med oss, på samme måte som en tørstende som drikker fra sin kilde. For det er mange sider ved Guds ord og de svarer til fatteevnen hos dem som lærer seg Ordet. Herren har prydet sitt ord med mange farger, slik at enhver kan lære seg å se det som synes er vakkert. Han har skjult skatter i sitt ord, slik at alle som fordjuper seg i Ordet, kan bli rike. Guds ord er livets tre. I alle deler gir det deg en velsignet frukt, som den klippe som åpnet seg i ørkenen og gav alle åndelig drikke. Dersom noen får del i denne skatten, skal han ikke tro at skatten rommer bare det han har funnet, for han har bare funnet noen av alle dens rikdommer. Og fordi kun dette er blitt ham til del, skal han ikke si at Ordet gir ubetydelig frukt og så forakte det. I stedet skal han takke for at Ordet rommer så store rikdommer at han selv ikke kan romme dem. Gled deg over at du er blitt beseiret; sørg ikke over at Gud har overvunnet deg. Den som tørster, gleder seg når han drikker og han sørger ikke over at han ikke kan tømme kilden. Kilden bør overvinne din tørst - ikke din tørst kilden."

Efraim Syreren ble født på midten av 300-tallet i Mesapotamia. I sin ungdom ble han en disippel av biskop Jakob av Nisibis, som var velkjent for sitt hengivne kristne liv. Byen Nisibis var på den tiden Romerrikets utpost i øst. Jakob av Nisibis skulle bli viktig for Efraim. Det var gjennom ham at han skulle lære den Herre Jesus bedre å kjenne, og fordjupe sitt liv sammen med Ham. Samtidig som Efraim levde et monastisk liv var han også diakon i menigheten i Nisibis, og når kirkemøtet i Efesos blir holdt i 325 er han å finne der, sammen med biskop Jakob.

Bibelkommentarer
I år 363 skjer det en radikal kursendring i Efraims liv. På grunn av den persiske invasjonen må han gjøre oppbrudd fra Nisibis og flytter til Edessa. I utkanten av denne byen slår han seg i lag med noen som lever et asketisk liv i fjellene. Han veksler med å leve sammen med dem, og undervise ved den teologiske skolen i byen. Her skriver han sine kommentarer til både Det gamle- og Det nye testamente. Og ikke minst sine etterhvert så berømte hymner. 

På grunn av disse har Efraim Syreren fått mange navn. Johannes Chrysostomos kalte ham ingen ringere enn 'Den hellige ånds harpe' og 'syrernes sol', andre kalte ham 'den gode kilden' eller 'syrernes profet', bare for å nevne noen av disse benevnelsene.

Basileios av Caesarea
Tradisjonen vet å fortelle at Efraim en dag skulle vigsles til eller prest etter ønske fra selveste Basileios av Caesarea, men når diakonene til Basileios kom for å hente ham, spilte Efraim dum. Han anså seg nemlig ikke verdig til et slikt embede, og forble diakon i kirken.

Når Edessa mot slutten av Efraims levetid opplevde stor nød, bestemte Efraim seg for å forlate sitt bosted i fjellene og bosette seg i selve byen. Her bygget han opp et sykehus, og særlig de døende viste han stor omsorg. Så blir Efraim selv syk og dør den 9.juni 373.