I går feiret vi Treenighetssøndag, og trådte med det inn i den delen av Det hellige året, som Kirkeåret benevnes - som kalles for treenighetstiden. Treenighetssøndagen er en rent vestlig høytid, som først fikk sin posisjon som selvstendig kirkelig fest på 900-tallet. Den ortodokse kirke feirer den ikke. For dem er pinsedagen treenighetsdagen.
Treenighetssøndagen er den såkalte 'apofatiske' søndagen i kirkeåret. Den apofatiske teologien ble utviklet i Oldkirken som en teologisk metode som skulle beskytte omtalen av Gud mot banalisering og forenkling. Selve ordet 'apofatisk' betyr negativ, og i teologisk sammenheng betyr det at man omtaler Gud kun med negative begreper som ufattelig, uutsigelig, uutgrunnelig, umåtelig.
Det faller helt naturlig at man feierer Treenigheten etter pinsen. Når Ånden utøses pinsedag har Gud gitt seg fullt ut til kjenne i sitt trinitariske vesen: Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd. Og det er Den treenige Gud som feires hver søndag.
Under den såkalte Proskomidien, den innledende delen av Den Guddommelige Liturgien i følge de hellige Johannes Krysostomos og Basilios den store, heter det:
Presten: Velsignet er vår Gud, nå og alltid og i all evighet. Amen.
Diakonen: Himmelske Konge og Hjelper, Sannhetens Ånd som er alle steder og som oppfyller at, den gode Skatt og livets Giver, kom og ta bolig i oss og rens oss fra alt ondt, og frels, Du Gode, våre sjeler.
Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, forbarm Deg over oss (3 ganger)
Allhellige Treenighet, forbarm Deg over oss. Herre, rens oss fra våre synder. Hersker, forlot oss våre misgjerninger. Hellige, kom og helbred våre skrøpeligheter for Ditt navns skyld.
Herre, forbarm Deg (3 ganger)
Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og i all evighet. Amen.
Treenighetsfesten er også den kristne trosbekjennelsens fest. Vi har sannelig mye å glede oss over i den kristne kirke.
Treenighetstanken finner sin fullstendige form på 300-tallet. Den nikenske trosbekjennelsen slår ring om mysteriet. For dette kan ikke forklares med ord. Men slik er Gud. Han er Ordet, samtidig som Han er større enn ordene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar