Ora et labora

En av sidene ved den benediktinske spiritualiteten, som vi i dag feirer ved å markere minnedagen for Benedikt av Nursia, handler om at vi hviler i Gud og ikke stadig må foreta nye veivalg og forpliktelser. Det gjør den attraktiv for mennesker også i vår oppkavede tid. Benedikt og hans regel skulle komme til å få enorm innflytelse på den europeiske sivilisasjonens fremvekst. Hvor ville vi ha vært uten den?

Benedikt, som vokste opp i den lille byen Nursia i det sentrale Italia, er klosterbevegelsens far her i Vesten. Som med så mange andre begynner også Benedikt sin åndelige søken og modning ved å leve et liv i stillhet og avsondrethet. Det er mot slutten av 400-tallet at hans foreldre sender ham til Rom for studier. Men Benedikt finner ikke her hva han søker. Det mektige imperiet hadde falt og kirken hadde blitt mer og mer sekularisert. Han bærer på en sterk Gudslengsel, og den får ham til å forlate Rom for å begi seg opp i fjellene. Her møter han en eldre munk - Romanus - som blir hans åndelige veileder et par års tid. En hule i villmarken rundt Subiaco blir hans hjem, og i ørkenfedrenes ånd søker han å leve et liv hvor Den Hellige Ånd får prege ham mer og mer.

Som med så mange andre som søker stillheten for å leve det skjulte livet i Gud, fikk heller ikke Benedikt fred. Ganske snart nådde ryktene om mannen som levde i fjellene et forfallent kloster i nærheten. Munker derfra søkte ham opp og ba ham om å bli deres leder. Men her ble han ikke lenge. Når den nå snart 39 årige Benedikt innførte en ny klosterregel, ble det for mye for munkene der. Konflikter oppstod, og Benedikt forlot dette klosteret.

Hulen i Subiaco
Benedikt på sin side søkte seg tilbake til hulen i Subiaco, men det varte ikke lenge før mennesker igjen begynte å søke ham opp. Denne gangen var det unge mennesker som bar på en lengsel etter Gud. De ble etter hvert så mange at han delte dem opp i små kommuniteter, og valgte ledere for hver gruppe. Selv hadde han det overordnede ansvaret for alle kommunitetene, og tok seg av opplæringen av de som trådde inn som noviser. Dette var begynnelsen til den bevegelsen som skulle oppkalles etter Benedikt.

Ora et labora
Ora et labora - bønn og arbeid - er et ord som ofte knyttes sammen med benediktinerne, men ordet finnes ikke i Benedikts regel. Likevel sammenfatter de på en svært god måte den livsholdning som Benedikt gjorde til sin.

Det finnes en direkte forbindelseslinje fra Benedikt av Nursia til skriftene av Johannes av Cassianus, og dermed til ørkenfedrene. Det gjør Benedikt enda mer aktuell og interessant.

I den nymonastiske bevegelsen som brer om seg i dagens Europa og USA er det mange som finner inspirasjon i Benedikts regel, og lever etter den.