Hl.Charbel mistet tidlig som far, som het Antoun Zaarour, og moren Brigitta, fikk ansvaret for ham og brødrene John og Beshara, og søstrene Kawn og Wardeh. De fem barna vokste opp i et kristent hjem, hvor moren omsluttet barna med sine bønner.
Tidlig ble Youssef Antoun fascinert av det monastiske livet gjennom livet til onkelen som levde som eneboer i klosteret Saint Antonius av Kozhayah. 23 år gammel trådte Youssef Antoun selv inn i det monastiske fellesskapet i Notre Dame de Mayfouk, men forlot dette og sluttet seg senere til Hl.Marons kloster i Anaya. I 1853 avla han sine klosterløfter og tok munkenavnet Charbel. Noen år senere, i 1859, ble han presteviet og tjente som prest i Anaya i syv år.
En beder
Som allerede nevnt hørte Hl.Charbel blant de mennesker vi kaller bedere. Men man blir ikke det over natten. Charbel bar på en sterk lengsel etter å få leve et liv i bønn og avsondrethet. Men det tok mange år før kirken anerkjente hans kall til et eneboerliv. De neste 23 årene skulle han så tilbringe i ensomhet i sin eneboerhytte i nærheten av Anaya.
Elsket å ta del i eukaristien
Ved siden av sitt bønneliv var Hl.Cherbal svært opptatt av betydningen av eukaristien. I alle sine 39 år som prest feiret han eukaristien hver eneste dag. Han brukte flere timer hver dag for å forberede seg innfor liturgien. Og når han hadde feiret den, brukte han lang tid etterpå med å takke.
Lyset ved graven
Mange sies å ha blitt helbredet til kropp og sjel gjennom Hl.Cherbal's tjeneste. Han døde på julaften i 1898. Etter at han var begravet var hans grav omgitt av et strålende lys i 45 dager. Et stort antall mennesker var vitner til dette lyset, som ingen har klart å gi noen forklaring på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar