Den hellige Kallinikos ble født den 7.oktober 1784 nær kirken Hl.Bessarion i en av forstadene til Bucuresti, Santul Visarion. Her vokste han opp i en familie som var svært hengitte kristne. Hans foreldre, Antonius og Flora Antonescu, gav sønnen navnet Konstantin. Det var moren som lærte ham å be, og tok ham tidlig med til kirken.
Når Konstantin var gammel nok, ble han sendt til den gresk-rumenske skolen i Bucaresti, hvor han lærte gresk, noe som han skulle få stor nytte av senere i livet. Etter farens død, ble hans mor nonne i klosteret i Pasarea, hvor hun tok navnet Philothea. Hennes eldste sønn ble prest, senere munk, og tok navnet Acacius. At Konstantin følte seg dratt mot det monastiske livet er derfor kanskje ikke så underlig.
På kirkens festdager elsket han å besøke det berømte klosteret i Cernica. På denne tiden var det Georg som var hegumen (abbed) her. Han var igjen disippel av den hellige Paisius Velitsjkovskij, en av Romanias mest elskede hellige og betydelige åndelige skikkelser. Klosteret var derfor bærer av en rik åndelig arv. Klosteret fulgte da også Paisius' regel.
Det derfor slik at når Konstantin var ferdig med sine studier 20 år gammel, trådte han inn i klosteret i Cernica. I klosteret fikk han opplæring av fader Pimen, som var en av de åndelige fedrene i klosteret og en mestertreskjærer. Her skulle han så utmerke seg for sin kjærlighet til bønnen, sin ydmyke livsholdning og asketiske liv. På mange måter er ordene fra 2.Kor 6,4 og v.6 beskrivende for den unge mannens liv:
'I alt viser vi oss som Guds tjenere ... i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet ...'
Konstantin utmerket seg på en slik måte at fader Pimen bestemte seg for ikke å vente på hele den monastiske treårige prøvetiden for Konstantin, så 9.november 1808, ble han med velsignelse fra hegumen Timotheos opptatt som munk og fikk sitt nye monastiske navn, Kallinikos. Allerede i desember samme år ble han vigslet til diakon. På denne tiden fikk han også muligheten til å besøke de store moldaviske klostrene, noe som skulle få stor betydning for ham.
Prest og åndelig far
Klosteret i Cernica rammet av en stor tragedie da mange av prestene og munkene dør av et kolerautbrudd. Det blir dermed mangel på prester, og det er en av grunnene til at Konstantin, eller Kallinikos, som han nå heter, blir presteviet 26 år gammel. Han var da yngre enn de fleste andre munkene. Men Kallinikos viser en åndelig modenhet - til tross for sin unge alder - som blir lagt merke til. Snart begynner både prester og lekmenn å søke hans åndelige veiledning og sjelesorg. I Kallinikos fant de en mann etter Guds hjerte. 20.september 1815 utnevner derfor metropolitt Nektarios av Ungro-Valakia ham til klosterets åndelige far.
Nå begynner folk å strømme til klosteret for å få del i den åndelige veiledningen som Kallinikos gir. De kommer fra alle samfunnslag, ja til og med fra utlandet, og metropolitten selv benytter Kallinikos som sin skriftefar. De fant alle i ham Guds trøst og ømhet.
Hegumen Timotheos døde 3.mars 1816. Han hadde bygd en stor kirke på øya Hl.Nikolas, men arbeidet med å male ikonene i kirken var bare halvferdig. Kallinikos bestemte seg for å fullføre dette arbeidet. Sammen med sin åndelige far, Pimen, dro Kallinikos til Moldova for å søke hjelp der. Da de kom tilbake bestemte fader Pimen seg for å reise til Athos, for der å søke en djupere ro og stillhet enn han kunne finne i klosteret i Cernica.
Fader Dorotheos ble valgt til ny hegumen etter fader Timotheos, men etter som Dorotheos var en gammel mann, falt mange av klosterets arbeidsoppgaver på Kallinikos.
Til Athos
Men lederskapet til Dorotheos skulle ikke vare lenge. Allerede året etter han var valgt følte han at tiden nærmet seg for at han skulle dø. Han sendte derfor Kallinikos og munken Dionysios til Athos for å hente fader Pimen hjem, slik at han kunne erstatte Dorotheos og bli ny hegumen for klosteret.
Det var med stor glede de to kunne legge ut på denne reisen. Vel fremme på Athos fjellet besøkte de de mange klostrene der, og lærte mye ved å være sammen med munkene som levde på den hellige øya.
Sammen med fader Pimen kom de tilbake året etter, og fant da at Dorotheos fremdeles var i live. Han ba fader Pimen om å ta over for ham, men det skulle vise seg at Herren hadde andre planer.
Når Dorotheos dør, 13.desember 1818. Dagen etter velger munkene i Cernica fader Kallinikos til ny hegumen. Han er nå 30 år gammel, og har vært i klosteret i elleve år. På mindre enn to år har han også fullført arbeidet med kirken på Hl.Nikolas.
Tillot ikke sladder
Fader Kallinikos var en mild mann, men han kunne også være streng, særlig om noen for med sladder. Sladder kalte han for 'sjelens død'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar