Maria av Egypt

1.april feiret våre koptiske og keltiske venner minnet om Maria av Egypt. Hun var en av de såkalte ørkenmødrene. For det var ikke bare menn som drevet av sin Gudslengsel søkte ørkenens stillhet; det fantes også mange kvinner som gjorde så.

Bakgrunnen til den Maria jeg nå skal skrive om er spesiell, med tanke på at hun skulle bli en hellig kvinne. I 17 år hadde hun nemlig vært prostituert. 12 år gammel rømte hun hjemmefra. Vi befinner oss i det 6.århundre, i Aleksandria.

En dag møter hun en gruppe unge menn som er på vei til havnen for å sette seil for å seile til Jerusalem. Der skulle de ære det hellige korset. Maria slo seg i lag med dem. Hun hadde moro av å forsøke å forføre dem. Når de var kommet frem til Jerusalem, og var i ferd med å gå inn i kirken, opplevde Maria noe underlig. Det var som om en usynlig kraft holdt henne tilbake. Tre ganger forsøkte hun å komme seg inn i kirken, men klarte det ikke. Hun bestemte seg derfor for å oppholde seg utenfor. I det hun så opp så hun et ikon av Guds mor. Hun begynte å gråte, og ba inderlig til Gud om at hun måtte få se det hellige korset. Kunne hun få se korset, ville hun fornekte alle kjødets lyster og gjøre alt det Gud befalte henne og følge Ham for resten av livet.

Etter denne hjertets omvendelse på dørterskelsen til kirken, flyktet hun ut ørkenen for å leve et asketisk liv der. I 17 år kjempet Maria med sine indre demoner, før hun opplevde at Gud satte henne fri.

Deretter fulgte 47 år i stillhet, alene med Gud. Det var i denne perioden av sitt liv at hun møtte presten, Hl.Zosima, som billedlig fremstilles på ikonet her på siden. Han ba henne så inderlig han bare kunne om å fortelle ham hennes livshistorie. Maria gav til slutt etter, og i stor ydmykhet fortalte hun om sitt liv, samtidig som hun viste at Gud hadde gitt henne flere av Helligåndens gaver, blant annet profetiens gave. Hun kunne fortelle hvem Zosima var og om hans liv, uten at hun visste noe om dette fra før av.

Når hun hadde fortalt ferdig, ba hun Zosima om å møte henne igjen neste år ved soloppgang på Skjærtorsdag ved bredden av Jordan.

Zosima gjorde så, selv om han når solen var i ferd med å gå ned, begynte å tvile på det han hadde opplevd denne dagen. Da oppdaget han Maria på den andre siden av Jordan-elva. Hun tegnet seg med korsets tegn, og så begynte hun å gå på vannet og kom over til stedet hvor Zosima befant seg! I det han forsøkte å bøye ned for henne, irettesette hun ham, og sa at han som prest sto over henne. Og det enda mer fordi han hadde med seg nattverdelementene.

Maria tok deretter del i eukaristien. Hun gav Zosima instruksjoner om klosteret han ledet, og ba ham komme tilbake til samme sted neste år.

Da han kom tilbake året etter fant han Marias kropp med et håndskrevet brev, hvor hun ba ham om å begrave henne. Rett etter Maria hadde tatt del i Herrens måltid døde hun. Zosima forsøkte å grave en grav, men det var hardt arbeid. Da kom en løve for å hjelpe ham. Zosima ble først redd, men løven gravde graven, og Zosima kunne legge Marias døde kropp i den.

Zosima returnerte til sitt kloster, og fortalte munkene der hva han hadde opplevd. Han døde da han var omlag 100 år gammel i det samme klosteret.

Senere ble historien om Marias liv skrevet ned av Hl.Sophronios, patriarken av Jerusalem.

Maria av Egypt døde 1.april 522.