Hl.Kallinikos - bederen som ble klosterforstander, del 2

Det var særdeles vanskelige tider i Romania når Hl.Kallinikos var hegumen i klosteret i Cernica. Tyrkerne angrep landet, og mange søkte ly i dette klosteret.

15. mai 1821 hadde tyrkerne kommet så langt som til byen Catsela, som lå ganske nært klosteret. Så kom da også tyrkerne og omkringet klosteranlegget. De stilte opp kanoner overalt med den hensikt å rasere klosteret.

Da Kallinikos fikk høre om faren, samlet han munkene og de andre som skjulte seg i klosteret i kirken for å oppmuntre dem. De ba hele natten om at klosteret skulle bli spart. Neste dag sendte han en munk til pasjaen i Catsela for å forsikre ham om at de som var i klosteret, ikke var opprørere, men enkle menn og kvinner fra Bucuresti. Pasjaen trodde på munken, og angrepet mot klosteret ble avverget. Men så begynte matforsyningen til klosteret å svikte. Det var mange munner som skulle mettes. Igjen gikk Kallinikos og munkene i bønn, og Gud sørget for dem. De var ikke ferdige med å be før fem vogner fulle av brød ble trukket gjennom klosterporten av to okser. Gang på gang opplevde de at Herren sørget for dem på overnaturlig vis, når alt menneskelig håp var ute.

14.september 1850 ble Kallinikos valgt til biskop av Ramnicu Valcea, en by i Valakia ved Olt, femten mil nordvest for Bucaresti.  Han ble bispeviet i metropolittkatedralen i Bucaresti 26.oktober samme år. Hans dør var alltid åpen for de fattige og undertrykte, og han ble en høyt elsket biskop. Flere opplevde også å bli helbredet når han ba for dem. Det finnes en rekke eksempler på dette.

Like før sin 80 års dag kjente Kallinikos at Herren kalte på ham, det var tid for hans oppbrudd her på jorden. Da hadde han trofast tjent Herren i 62 år, og var nå sterkt svekket av alt arbeidet han hadde utført i Kirkens tjeneste. Han bestemte seg for å trekke seg tilbake fra sine plikter som biskop, og dro til klosteret i Cernica. Her gikk han inn i sin celle, som han så ikke forlot.

På den strålende dagen for Kristi oppstandelse ba han en av prestene om å hente ham så han fikk del i eukaristien. Klokken fem om morgenen denne dagen ba Kallinikos sin disippel, Germanos, om å gi ham en ren hvit skjorte. Han ba også om at et kors skulle legges i hans hånd. Han kysset det og sa: 'Hellige kors, hjelp meg'. Så la han sitt hode i fanget til Germanos, sukket tre ganger og oppga sin sjel til Gud.  Da hadde han levd i nesten 81 år.