Maria Skobtsova er en av mine helter. Hun er kvinnen som, med stor fare for eget liv, skjulte jødiske barn og ble arrestert av Gestapo i februar 1943. Noen få måneder før krigens slutt ble hun henrettet i gasskammeret i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Langfredagen i 1945 hadde hun tilbudt seg å ta en jødisk medfanges plass.
Hun het egentlig Elizaveta Jur'evna Pilenko, og hennes liv er som et eventyr. Hennes åndelige reise tar henne fra revolusjonære sosialistkretser i Russland, til et monastisk liv i Paris. Hun blir født i Litauen i 1891. Som ung flyttet hun til St.Petersburg, der hun som student blir engasjert i livlige diskusjoner som føres i politiske og intellektuelle kretser i Russland tidlig på 1900-tallet. En av hennes venner fra denne tiden var poeten Marina Cvetaeva. Elizaveta sluttet seg så til den revolusjonære bevegelsen i Russland.
I 1923 emigrerte hun til Paris sammen med sin andre mann. Han var offiser i Den hvite armeen. I Paris møtte hun et særdeles spennende miljø. Ikke bare den russiske intelligensiaen som var gått i eksil, men også de ledende skikkelsene innen Den russisk-ortodokse kirke i eksil: Bulgakov, Florovskij, Berdjajev, Fedotov og metropolitten Evlogy.
Elizaveta gikk nå inn i en djup åndelig krise. Hun ba om skilsmisse, og fikk denne innvilget. I 1932 avga hun så monastiske løfter i nærvær av metropolitt Evlogy, og sammen med Lev Gillet, som går under pseudonymet 'En munk fra Østkirken', gav hun seg helt til arbeidet med å hjelpe de mest nødlidende og marginaliserte i Paris.
Et annerledes kommunitetsliv
Det er fra nå av Elizaveta blir kalt Moder Maria. Hun grunnlegger i sin samtid en svært så annerledes kommunitet, i 77 Rue de Lourmel i Paris. Her formet hun et monastisk liv som skulle være 'åpent mot verden'. Lev Gillet som delte hennes visjon bodde i dette huset og var kommunitetens kapellan i flere år. Noen har kalt dette for en 'bohemisk evangelisk' kommunitet!
Her var det suppekjøkken, herberge og et åndelig sentrum hvor den ortodokse liturgien ble feiret hver eneste dag. Hit kom tidligere prostituerte, arbeidsløse, hjemløse, russiske emigranter. Her var det en møteplass for malere, lyrikere, forfattere. Hit kom også de åndelige søkerne.
Det gikk ikke ubemerket hen. Moder Maria måtte tåle kritikk for måten hun drev dette stedet på, men det tålte hun. Hun hadde et kall, og gav sitt liv - bokstavelig - for andre. Hva skulle Guds rike gjort uten slike kvinner? For meg er hennes liv til inspirasjon - og utfordring!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar