Åndens gaver og martyrium

I går feiret vi minnet om Hl.Hillarion, en mann hvis kjennetegn var at Helligåndens gaver fløt gjennom hans liv, ikke minst nådegavene til helbredelse. Det er interessant å merke seg at når apostelen Paulus beskriver Åndens ni nådegaver i 1.Kor 12, så beskriver han en av disse nådegavene slik: 'nådegaver til å helbrede' (v.9) Ikke entall, men flertall. Men også en annen av Åndens gaver beskrives der: 'kraft til å gjøre undergjerninger' (v.10).

I forbindelse med en periode med en forferdelig tørke fikk hans bønner regnet til å falle, en annen gang fikk han se fiskernes garn fylles med fisk da de kom hjem etter en elendig fangst. Mange som var besatt av onde ånder ble satt fri, og mange alvorlig syke ble helbredet gjennom denne munkens bønnetjeneste.

Hl.Hillarion levde på 700-tallet. Helt fra sin ungdom av bar han på en sterk Gudslengsel, og han viet sitt liv til stillhet og bønn, i det han dro seg unna det hektiske livet i verden. Etter mange år som eremit, ble han utnevnt til abbed for Pelekitionklosteret ved Dardanellernes strand, ikke langt fra Konstantinopel.

Hl.Hillarion levde på en tid hvor det sto strid om de hellige bildene. Ikonene sto i bønnens tjeneste, og de som hadde gjort bønnen til sitt livskall, var de som ble hardest rammet under denne tid av forfølgelse.

Skjærtorsdag år 754 kommer soldater inn i klosterkirken midt under gudstjenesten. De er på jakt etter kristne som ærer ikonene. De avbryter gudstjenesten. River ned alle ikoner de finner. 42 munker blir arrestert, ført til Edessa og blir myrdes der. Munkene som overlevde ble torturert og ydmyket på det aller grusomste. Man til og med skar nesene av de som holdt fast ved sin bekjennelse.

Det var under denne forfølgelsen at Hillarion døde som martyr fordi han nektet å oppgi bruken av ikonene under gudstjenesten. Han etterlot seg flere åndelige skrifter med veiledning for det monastiske livet.