Cuthbert - en av de mest elskede av de keltiske hellige

I dag feirer vi en av de mest betydningsfulle av den keltiske kirkes åndelige skikkelser, Hl.Cuthbert av Lindisfarne.

Ydmykheten, kjærligheten og medfølelsen som preget denne mannen og som han delte med de som var rundt ham i den kommuniteten han grunnla, sammen med den hengivenhet som er blitt ham til del gjennom de mange århundrer som har gått etter hans død, har gjort Cuthbert til en av de mest elskede lederne innen den engelske kristenhet.

Cuthbert var født i år 634, nær Melrose. Han arbeidet som gjeter inntil han som en ung gutt så et syn. I synet så han sjelen til biskop Aidan ble hentet hjem til Gud av engler. Det var dette synet som fikk han til å tre inn i klosteret i Melrose i ung alder. Iveren og gudsfrykten til Cuthbert ble lagt merke til av klosterets abbed, Boisil. Klosteret i Melrose fikk senere ny abbed, Easta, og når denne bestemte seg for å reise til den hellige øya Lindisfarne, bestemte Cuthbert seg for å slå lag med ham.

På Lindisfarne ble Cuthbert valgt til prior for kommuniteten der. Som prior fokuserte han på å drive misjonsarbeid i Northumberland og i det sørlige Skottland.

I år 676 skjer det en endring i livet til Cuthbert. Han bestemmer seg for å leve som eneboer på øya Farne på kysten av Northumbria. På bildet ser vi hans aller første boplass på Farne. Her bodde han i ni år, og levde på en enkel diett bestående av løk og fisk. Han bygget selv en bønnehytte. Utenfor denne  fulgte han den keltiske tradisjonen med å fremsi Salmene stående ute i det kalde vannet. Det fortelles historier om at otere tørket føttene hans når han steg opp av vannet!

Hit til Farne kom mennesker for å få del i hans åndelige veiledning og få hans velsignelse.

I år 685 ble Cuthbert utnevnt til biskop av Hexham av erkebiskopen av Canterbury, Theodore av Tarsus. Han forlot øya Farne og tok igjen fatt på misjonsarbeidet. Han gikk på beina rundt hele sitt bispesete, og tjenestegjorde blant høy og lav, rik og fattig. Mange tegn og under fulgte hans tjeneste. Han ble også kjent som en som tilba Gud og takket Ham for alt Han gjorde, og som viste en djup kjærlighet overfor alle han møtte. Dette ble lagt merke til.

Cuthbert døde 20.mars 687 på øya Farne. To måneder før han døde hadde Gud fortalt ham at han skulle dø, og han ville da reise tilbake til Farne. Han ble gravlagt på Lindisfarne.

Når vikingene angrep Lindisfarne i 793 og senere i 875 bar munkene levningene etter Cuthbert bort fra øya, og disse levningene skulle ikke finne sitt endelige hvilested før 120 år senere! I år 995 ble levningene gravlagt i Durham. Det fortelles at oksekjerren som ble brukt til å frakte levningene brøt sammen, og de ble lagt i en grav sammen med korset Cuthbert bar og hans sammenleggbare alter. Stedet ble et pilegrimssted og er det fremdeles.