Totalt antall sidevisninger

tirsdag 12. mars 2013

Peregrinus pro Christo

Sammen med våre keltiske venner feirer vi i dag minnet om Hl.Aurelian av Leon (480-573). Han er kjent som 'peregrinus pro Christo' - 'en vandrer for Kristus' eller 'en pilegrim for Kristus'.

Det er usikkert hvor Hl.Aurelian ble født. Noen mener det var Glamorgan i Wales, andre vil ha det til at fødestedet var Cornwall. Men han var trolig av walisisk-romersk opphav som sønn av en britisk-keltisk høvding i familien 'Aurelianus'. Hans biograf hevder at han var sønn av en greve, og hadde åtte brødre. Hans mor døde mens han var riktig ung. Faren giftet seg igjen og de slo seg ned i Halstock i Dorset.

I biografien presenteres Hl.Aurelian som disippel av Hl.Illtyd. Det finnes også flere andre vel dokumenterte skrifter som påviser dette. Foreldrene skal ha sendt ham i svært ung alder for å få sin utdannelse i Illtyds kloster i Llanilltud Fawr i South Glamorgen helt sør i Wales. Her fikk han del ikke bare i boklig lærdom, men han tok også del i det praktiske arbeidet i denne monastiske kommuniteten.

Hl.Illtyd vitner om at Hl.Aurelian viste stor glød og entusiasme for det monastiske livet, og gav ham det råd allerede som 16 åring at han skulle trekke seg tilbake for å leve et liv som eremit. Han skal ha bodd en stund på Ynys Byr (Caldey Island) utenfor kysten av Wales. Han bygde en liten eneboerhytte i Llanddeusant i Ystrad Tywi og tilbrakte mange år i bønn og studier.

22 år gammel blir han presteviet. Han bygget flere kirker og klostre.

Rundt år 530 blir han sendt til kong Kildebert I med et viktig, forseglet brev. Det viste seg at brevet inneholdt en anmodning til frankerkongen om å gjøre Aurelian til biskop, enten han gikk med på det eller ikke. Til tross for at Aurelian gråt sine modige tårer tvang kongen ham til å motta bispevielsen i katedralen i Paris av tre biskoper. Deretter sendte kongen ham tilbake til Léon, og dermed ble han den første biskopen med sete i den delen av Bretagne.

Sammen med sine munker begynte biskop Paulus på arbeidet med å evangelisere den innfødte befolkningen, som var nesten fullstendig hedensk. Han viet seg fullstendig til sine pastorale funksjoner, og hans flittighet i å utføre enhver detalj i sine forpliktelser var like stor som hans innsikt i tyngden av dem.


Etter å ha grunnlagt klosteret Gerber, trakk han seg av helsemessige årsaker tilbake til sitt kloster i Batz for godt. Gammel og skrøpelig levde han noen år til før han døde 12. mars rundt år 573 e.Kr.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar