Det er i reiseskildringen til Johannes Moschos 'Andliga ängar', vi møter Gerasimos av Jordan, en munk som levde i Israels ørkenområder på 400-tallet, og hvis minnedag det er i dag.
Gerasimos ble født i provinsen Lykia på slutten av 300-tallet, og fra de opplysninger vi har om hans liv synes det som om han trer inn i en monastisk kommunitet i Midtre-Asia i riktig ung alder. Etter noen år her begir han seg i vei til Judea. Han har hørt ryktene om eremitene som bor i de israelske ørkenområdene. Gerasimos velger selv denne livsformen, men han får ikke anledning til å leve alene lenge. Ganske snart samles en gruppe disipler rundt ham og Gerasimos grunnlegger en monastisk kommunitet øst for Jeriko, nær Jordan-elven. Mer enn 70 ørken-eremitager skulle inngå i denne kommuniteten.
I dette miljøet skulle unge munker få praktisk og åndelig veiledning, ikke minst kjennskap til et liv i askese.
Gerasimos bar på en brennende kjærlighet til alt det skapte. Det fortelles en historie om Gerasimos som illustrerer dette: En dag han vandret omkring langs Jordan hørte han smertehylene fra en løve. Han hadde fått en stor torn i den ene labben. Gerasimos ble overveldet av sine følelser for det skadede dyret, får tak i løven, tar ut tornen, og forbinder såret. Løven begynner så å følge etter Gerasimos tilbake til klosteret, og ble hans trofaste venn livet ut.
Når Gerasimos døde la den seg oppå graven hans og døde.
Gerasimos kloster (bildet) forble et vitalt åndelig senter i Israel helt frem til 1200-tallet, og er i dag et sted mange pilegrimer besøker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar