Øya er kjent som et sted som har fostret hellige menn. Kelterne sammenlignet den med de egyptiske og syriske ørkenområdene, som så mange kristne søkte for å finne rom for stillhet og bønn.
Bølgene var Ethilwald hovedfiende. De truet med å fordrive ham fra plassen han bodde på. Kaldt var det også. Men Ethilwald ble der i 12 år, helt frem til hans død. Mange oppsøkte ham for å få del i hans åndelige veiledning, og bli bedt for. Tre munker fra Lindisfarne var blant dem. De fikk hans velsignelse, men på vei hjem ble de overrasket av en forferdelig storm. De kjempet mot vinden og bølgene for en lang stund, da de så seg tilbake for å se om det var en mulighet til å vende tilbake til Farne.
Da så de Ethilward som hadde kommet ut av munkecellen sin for å se hvordan de klarte seg i stormen. Når Ethilward oppdaget dem i den opprørte sjøen, falt han ned på kne og ropte ut i stor nød om at Jesus måtte gi dem sin trygghet og redde dem. Når han var ferdig med å be, roet sjøen seg fullstendig, og de tre munkene kunne fortsette seilasen til var kommet seg trygt i land. Med det samme de hadde dratt båten i land, blåste det opp på nytt og stormen raste videre hele dagen. De takket Gud for at Han hadde hørt Ethilwalds bønner.
Når Ethilward døde, flyttet en annen munk inn i munkecellen: Munken Feldgild.
Og slik fortsatte bønnearbeidet på Indre Farne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar