En keltisk julehilsen

Bildet fra Iona får være årets 'julebilde' på bloggen Monastisk. Her - på den lille øya i det indre Hebridene grunnla Hl.Colomba det som skulle bli det så berømte Iona-klosteret. Det skjedde i 12.mai år 563. I er det altså 1450 siden!

Siden den gang har Iona påvirket land etter land med evangeliet. Også Norge.

Vi som samles i Kristi himmelfartskapellet ønsker å stå i denne keltiske tradisjonen, som kan føre sine røtter tilbake til ørkenfedrene og til urkirken.

I keltisk tradisjon starter julen i dag med julaften, og varer i 12 netter. I dag fryder våre keltiske venner seg over at Josef og Maria har funnet et sted hvor Jesusbarnet kan fødes, og i kveld venter de på spedbarnets gråt fra krybben. De venter sammen med gjeterne, under det stjernestrødde himmelhvelvet, mens de forsøker å holde varmen. De venter på at himlene skal åpnes og høre englesangen: 'Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i'. (Luk 2,14)

I dag ber vi sammen med David Adam, den anglikanske presten som har skrevet så mange vakre keltiske bønner, og nå som pensjonist bor langs Lindisfarne-kysten. Jeg har forsøkt å oversette hans vakre poetiske språk til norsk:

'Jeg åpner døren til stallen; og kneler ved spedbarnet;
jeg tilber sammen med gjeterne;
jeg tilber Kristus barnet.
Sammen med Maria og Josef
gir jeg det min kjærlighet;
jeg forundrer meg over 
'Ordet som ble menneske'.
Jeg er vàr Guds kjærlighet;
jeg synger 'ære' sammen med englene;
jeg gir mine gaver,
sammen med De vise menn.
Jeg mottar den levende Herre;
jeg holder Ham i armene mine;
jeg går derfra i det jeg fryder meg,
og tilber og priser Gud'.