Hellige Trifon av Petsjenga, del 1

I dag skulle jeg ha vært tilstede når mine ortodokse venner feiret Hl.Trifon av Petsjenga i Hl.Trifons kloster i Hurdal. Jeg har vært tilstede på denne minnedagen i det ortodokse klosteret hos mine venner, fader Johannes og fader Serafim, i mange år nå, men i dag måtte jeg melde pass. Gårdsplassen utenfor huset vårt var så glatt at det ikke var mulig å ta ut bilen fra garasjen, enn si gå på beina dit bort.

Så i dag får jeg feire Hl.Trifon her hjemme. 15. desember var det ganske nøyaktig 430 år siden han døde, og det er ganske nøyaktig 480 år siden Mitrofan, som skal ha vært hans dåps-navn, ble viet til munk av presten Ilia fra Kola, og fikk navnet Trifon.

For meg personlig har Hl.Trifon stor betydning. Som kjent bygget han i 1565 - et lite kapell til den hellige martyren Georgs ære i Neiden. Det er dette vakre kapellet som er modell for vårt Kristi himmelfartskapell på Eina, hvor vi hver torsdag feirer eukaristien, og har gjort det siden september 2012. Kristi himmelfartskapellet ble vigslet 30.september 2012, på min 54 års dag.

Hvem var han så, denne Hl.Trifon av Petsjenga?

Han ble født i en prestefamilie i den lille byen Torzhek i Novgorod området omkring 1495. Slik forholdene var på den tiden, fikk han ingen skolegang. Men faren lærte ham å lese og skrive, og sønnen kunne dermed hjelpe sin far som oppleser og sanger i kirken. Det skal ha vært en tekst fra en av morgengudstjenestene som gjorde så sterkt inntrykk på ham at han bestemte seg for å leve et monastisk liv.

Novgorod, som var et betydelig handelssentrum. Hit kom også på denne tiden en mengde fangstfolk, som kom med sine pelser og skinn som skulle selges. Og med dem fikk man også del i historiene om det ugjestmilde og farlige landet ved Ishavskysten og de 'ville' menneskene som bodde der.

Disse historiene hadde slik dragningskraft på Mitrofan. Han skal ha fått en åpenbaring hvor han opplever at Kristus kaller ham til å reise opp til dette 'hungrende og vansmektende land' for å forkynne evangeliet. Han tok synet på alvor og reiste. Sannsynligvis sammen med noen fangst- og handelsfolk. Han gjorde seg kjent med forholdene, men i stedet for å reise tilbake til Novgorod, forble han der oppe i nord. Han lærte seg etter hvert språket, og begynte å forkynne evangeliet.

Dette må ha vært en eller annen gang på begynnelsen av 1520-tallet, fordi vi vet at han bygget en tømmerkoie i nærheten av Petsjenga-elven.

Forkynnervirksomheten bar frukt. I 1532 kom en delegasjon herfra til erkebiskop Makarij i Novgorod De ba om prester som kunne innvie kirker og forrette dåp. Mitrofan skal selv ha ledet denne delegasjonen. Med seg tilbake hadde delegasjonen et brev fra erkebiskopen med hans velsignelse til å fortsette med misjonsarbeidet. De hadde også fått med seg materialer og tømmermenn som kunne bygge en kirke. En kirke ble bygget ved Petsjenga-elven ble bygget til ære for 'Den hellige treenighet', men den ble ikke innviet før 1533 da presten Ilja kom på besøk.

(fortsettes)