I dag minnes vi tre menn som er omtalt i krønike fra Kiev på 1100-tallet: Graveren Markus, Gråteren Theofilos og hans bror, Johannes.
Historien om dem en nokså spesiell. Det er en historie om sant vennskap. Theofilos og Johannes var munker. På grunn av deres gode vennskap ønsket de å bli lagt i en grav hvor de kunne ligge side om side. Derfor ba de Markus om å forberede en dobbelgrav for dem.
Mange år senere var Theofilos på reise, ble Johannes syk og døde. Når Theofilos kom hjem, ville han se sin døde venns kropp. Han oppdaget da at Markus Graveren hadde lagt ham på den høyre plassen i deres felles grav. Theofilos ble opprørt over dette.
'Hvorfor har du lagt ham på min plass? Jeg er jo eldre enn ham', ville Theofilos vite.
Markus ba om tilgivelse. Så vender han seg mot den døde og sier: 'Flytt deg til den andre plassen. Der du nå ligger skal din bror ligge'. Den døde mannen flyttet seg til den andre siden. Når Theofilos så dette falt han ned for føttene til Markus, og ba om tilgivelse. Markus Graveren sa da til ham at han burde tenke på sin egen frelse, ettersom han snart skulle forenes med sin bror i samme grav.
Når Theofilos hørte dette trodde han at han snart skulle dø. Han ga bort alt han eide, og beholdt bare sin kappe. Daglig ventet han på sin dødsstund. Gråt gjorde han dag og natt. Han fastet og ba. Gud unnet ham mange år etter dette. Til slutt ble han blind.
Når Markus forsto at han selv snart skulle dø, fortalte han Theofilos dette. Theofilos sa da:
'Far, jeg ber om at vi enten må dø samtidig eller at jeg får synet tilbake'.
Markus svarte: 'Du skal ikke søke døden, den kommer i sin tid, selv om du ikke ønsker det. Tegnet for når din død nærmer seg er dette: Tre dager før du skal forlate denne verden, skal du få synet tilbake'.
Ordene til Markus Graveren gikk i oppfyllelse. Når Theofilos døde ble han plassert i den grav der broren lå. Denne graven lå i nærheten av graven til Markus.
Bildet viser en gravlund på Grønland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar