Ambrosios ble født inn i en kristen familie i 339. Faren er en betydelig politiker i sin samtid. På oppdrag fra keiseren er han satt til å styre over Galilea. Det er under disse forholdene at Ambrosios vokser opp. Men det skulle ikke vare så lenge. Faren dør tidlig, og familien velger å flytte til Rom, hvor han gjennomgår den beste utdannelsen som det er mulig å få. Med farens bakgrunn er familien sikret høy sosial status.
Så er han da også snaut 30 år da han utnevnes til statholder for flere distrikter i den nordlige delen av Italia.
Vi er kommet til år 374. Den ariske striden, med utgangspunkt i Alexsandria, har rast i 50 år. Den har skapt djupe kløfter mellom troende. Kontroversen begynte i år 318 under en uformell diskusjon om treenigheten som biskop Alexsander førte med sine presbytere (eldste). En av disse, Arius, anklaget i diskusjonen biskopen for 'sabellianisme' - en lære hvor en ser Gud som en person som manifesterer seg på tre forskjellige måter. Arius derimot mente at det 'var en tid hvor Jesus ikke var' og 'ut av intet er han skapt'. I følge arianismen er Jesus et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men ikke guddommelig. Faderen har skapt Sønnen av intet, og senere enn ved tidenes morgen. På samme måte er Den Hellige Ånd Faderens nest mest fullkomne skaperverk.
En av biskopens unge diakoner, Athanasios, som i 328 etterfulgte Alexsander som patriark av Alexandria, talte senere energisk mot denne vranglæren. For ham dreide det seg ikke om teologiske og filosofiske spissfindigheter, men intet mindre enn om frelsen. Jesus, verdens og alle menneskenes frelser, kunne ikke selv være en skapning som trengte frelse. Når Arius anså Jesus som skapt, berøvet han menneskeheten for Frelseren.
Når så Ambrosios kommer til Milano kommer han til en by som er et av de aller sterkeste festene for arianismen i hele Italia. Når den arianske biskopen, Auxentius, dør i 374 blir det opprør i byen. Ambrosios må gripe inn for å hindre kaos. Mens han er inne i en av kirkene i byen, begynner plutselig et barn å rope: 'Biskop Ambrosios!' Det blir helt stille. Ambrosios forsøker å fortsette sin tale. Som en bølge brer det seg blant de tilstedeværende: De vil ha Ambrosios som sin nye biskop!
Ambrosios er ikke en gang døpt!
Og dette er interessant. Han er altså vokst opp i en kristen familie, men foreldre har ikke døpt ham.
Ambrosios lar seg så døpe, og en uke senere blir han vigslet til ny biskop av Milano. Det hele er en underlig foreteelse. Ambrosios er altså en politiker, som i løpet av et nu blir biskop! Riktignok kom han fra en kristen familie, men det er også det hele.
Men Ambrosios tar sin nye oppgave på ramme alvor. Han bruker tid på å fordjupe seg i sin kristne tro. Ikke minst betyr de østlige kirkefedrene mye for ham. Han leser og grunner på Guds ord, og utvikler seg til å bli en av den tidlige kirkens mest innflytelsesrike åndelige ledere og lærere. Det gjelder ikke minst hans tjeneste som Ordets forkynner. Det var under prekestolen til Ambrosios at Augustin fikk hjelp til å nærme seg den kristne troen. Ambrosios ble også en fornyer av lovsangen i gudstjenestelivet.
Han var en elsket biskop frem til sin død i 397.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar