Martyr for de fattige og sørgende

Sammen med våre keltiske venner i Northumbria Community minnes vi i dag Jean Donovan (bildet), en kvinnelig legmisjonær, som ble voldtatt og drept sammen med tre andre misjonærer av en militær dødsskvadron mens de drev med frivillig barmhjertighetsarbeid i El Salvador.

De grufulle drapene fant sted 2 desember 1980. Hadde Jean Donovan fått leve hadde hun vært 60 år i dag.

Jean Donovan vokste opp i en rik middelklassefamilie i Westport, Connecticut, USA. Et opphold i Irland skulle fordjupe hennes kristne tro. Det skjedde ikke minst takket være en katolsk prest som hadde vært misjonær i Peru.

Hun fullførte en master i økonomi, og ble forlovet med en lege. Jean Donovan følte seg dratt i to retninger: den ene handlet om å bli mor, den andre handlet om misjon. I Cleveland sluttet hun seg til en kristen organisasjon som drev arbeid blant fattige, og senere til et misjonsprosjekt i El Salvador. Hun forteller fra denne tiden:

'Jeg sitter her og snakker med Gud, og sier til Ham: Hvorfor gjør du dette mot meg? Hvorfor kan jeg ikke bare få være en ganske alminnelig forstadskone'.

Jean Donovan dro til El Salvador i juli 1977, til La Libertad. Sammen med en annen kvinne, Dorothy Kazel, arbeidet hun med å hjelpe flyktninger fra borgerkrigen som raste i landet, og for de fattige. De skaffet husrom, mat, og transport til lege, og de begravde de døde som var etterlatt av dødsskvadronene.

Jean Donovan var en disippel av den nå så berømte martyren, erkebiskop Oscar Romero. Hun gikk ofte til katedralen i San Salvador, for å høre ham preke. Etter drapet på ham, 24.mars 1980, omlag åtte måneder før hun selv skulle bli drept, sto hun og søster Dorothy Kazel ved siden av hans kiste gjennom nattevaken etter hans død.

I ukene før sin død skrev Jean Donovan:

'Fredskorpset dro i dag, og hjertet mitt sank til bunns. Faren er overhengende og de gjorde rett i å dra. Nå må jeg vurdere min egen stilling. Jeg er ikke her for å begå selvmord. Flere ganger har jeg bestemt meg for å forlate El Salvador. Jeg har vært på nippet til å gjøre det, men hvem skal ta seg av barna, de fattige, de som bærer sår... Hvem sine hjerter kunne være så harde i deres hav av tårer og ensomhet. Ikke mitt, kjære venner, ikke mitt'.

Senere skrev hun:

'Jeg er aldri sikker på om jeg har nok til å dele med andre. Da er det at jeg forstår at det er Gud som hjelper oss, Han bærer oss, for jeg kan virkelig ikke gjøre dette av meg selv'.

To uker etter at hun skrev dette kjørte hun og tre nonner fra flyplassen i San Salvador da en bil med seks menn dukket opp i et bakholdsangrep, De seks mennene som alle var soldater, voldtok kvinnene og drepte dem etterpå.

La oss minnes deres offer og be for alle de misjonærene som i dag arbeider på svært utsatte plasser rundt om på vår jord.