Mystikeren og bederen Johannes - den disippelen Jesus hadde kjær

Apostelen Johannes - som vi minnes i dag - er for meg fremfor alt mystikeren og bederen. Jeg tar meg i at det er Evangeliet etter Johannes, og hans brev jeg stadig vender tilbake til, og dras mot, når jeg åpner mitt Nytestamente. Han er så annerledes enn de tre andre, som skapte den nye litterære sjangeren: evangelier. Noe slikt hadde verden ikke sett før. Det er ikke bare det at han har med andre ting i sitt evangelium, enn Matteus, Markus og Lukas, men språket er annerledes.

Selv beskriver han seg som 'den disippelen Jesus elsket', og det skjer jo noe forunderlig med mennesker som lever med bevisstheten om at de er elsket av Gud. De er tryggere, lodder djupere, ja, de bærer med seg en fred som preger dem. Dessuten - denne apostelen hadde Maria, som sin åndelige mor, gitt ham av Jesus selv. Når man leser Johannes forstår man at hans evangelium åpenbarer at Kristi kropp, Hans inkarnerte person, er selve hjertet i det mystiske liv, og til den nye kjennskapen om Gud. Jesus beskrives blant annet som 'livets brød', som må spises om vi skal få del i det evige liv som Sønnen er kommet for å gi.

Johannes skuer Guds kjærlighet og er grepet av Kristi sinnelag, og formidler så dette han ser. Han er ikke bare beretteren, som skriver ned episodene, hendelsene, rundt Jesus. Han er den kontemplative - beskueren - som ser, og det er det han ser som han skriver ned. 'Gud er lys', et menneske kan ikke skrive noe slikt, uten selv å ha erfart dette uskapte lyset. Det er dette som gjør skriftene til Johannes så annerledes. Vi ser mystikeren og bederen også i hans Apokalypse - Bibelens siste bok.

Han var sønn av Sebedeus, fiskeren, fra Betsaida i Galilea. Tidlig i livet må hans Gudslengsel ha blitt vekket. For han var allerede en disippel av Døperen Johannes før han møtte Jesus. Det er når døperen peker på Jesus som 'Guds lam' at Johannes bestemmer seg for å følge Jesus, og bli Hans disippel. Han har møtt den som Johannes har sagt skal komme. Han som er Gud kommet i kjød.

Johannes blir en av Jesu innerste krets, sammen med Peter og Jakob. Det gjør at han er midt oppe i begivenhetene, og blir et øyenvitne til mange av de hendelsene som vi kan lese om i vårt Nytestamente. Han var vitne til at datteren til Jairus ble vekket opp igjen fra de døde, han var med opp på fjellet når Jesus ble forklaret, han var vitne til den forferdelige lidelsen Jesus måtte gjennom i Oljepressens hage - i Getsemane. Og i det mest kritiske øyeblikket av dem alle - Johannes er den eneste av apostlene som står ved Jesu kors og ser Livets høvding ånde ut. Sammen med Jesu mor er han tidsvitnet ved korset.

Og Johannes er den første av apostlene til å se inn i den tomme graven. Han løper fordi Peter og kommer først frem for å se underet over alle under.

Etter pinseunderet forlater han Jerusalem, drar først til Samaria, og så til Efesos, hvor han blir biskop for menigheten der. Senere forvises han til klippeøya Patmos i Egeerhavet under forfølgelsen under keiser Domitian.

Han er den eneste av apostlene som ikke led martyrdøden, men døde i svært høy alder.