Et bønnens sted siden 500-tallet - et sted hvor bederne fremdeles ber

Omlag 60-70 kilometer fra Tbilisi, i Khaheti-regionen i det østlige Georgia, i utkanten av ørkenområdene rundt fjellet Gareja, finner du hundrevis av kirker, kapeller, munkeceller, reflektorier og bosteder som er meislet ut av fjellveggen.

Dette klosteret ble grunnlagt i det 6.århundre av Hl.David, en av 13 assyriske munker som kom til Georgia på samme tid. Hans disipler: Dodo og Lucian sto for utvidelsene av denne lavraen. En lavra er en type kloster som består av celler eller huler hvor munkene bor, med et reflektorium eller spisested i midten.

Det er grunnleggeren av dette klosteret - hellige David av Gareja (500-tallet), vi i dag feirer, sammen med Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Denne David var disippel av Johannes av Zedazeni som opplevde Guds kall til å reise til Georgia og tok David med seg. David hadde med seg sin åndelige sønn, Lucian. De slo seg ned på fjellet Gareja utenfor Tbilisi. Her tilbrakte de dagene i bønn. De ba om et åndelig gjennombrudd for evangeliet, og hver dag gikk de ned i byen for å evangelisere.

David vant manges hjerter. Det skapte problemer for de som tjente penger på den store avgudsdyrkelsen i dette områder, og de satte ut falske rykter om David. Men hver anklage ble avslørt som falske.

En stund senere dro David og hans åndelige disippel seg unna folkemengdene. David lengtet etter å se varige frukter av sitt arbeid. De tilbrakte tid i stadig bønn i en hule ute i ørkenen.

Med tiden spredte ryktene seg om disse to bederne. Folk begynte å finne veien ut til dem for å få åndelig hjelp. Dermed ble et kloster grunnlagt, som skulle bli et sentrum for det åndelige livet i Georgia. Det er fremdeles levende den dag i dag, og har opplevd en fornyelse etter Georgias selvstendighet i 1991.

Når tiden var kommet da Hl.David skulle dø, samlet han sine disipler rundt seg. I det han tok imot eukaristien sovnet han stille inn.

Foto: Wikipedia.