Eller Nikolaus Ludwig von Zinzendorf, født inn i en tysk adelsfamilie. Hans hjem var et gudfryktig hjem - foreldrene var pietister, og den pietistiske bevegelsens ledende skikkelse - Philipp Jakob Spener - ble gudfar til Nikolaus.
Den pietistiske vekkelsen kom til å prege von Zinzendorfs liv. En annen ledende skikkelse innenfor denne bevegelsen: August Hermann Francke - skulle få stor betydning for skolegangen til Zinzendorf.
Likevel: Den unge Zinzendorf ble nok en skuffelse for hans foreldre. De hadde store ambisjoner for ham. De ønsket at han skulle bli diplomat. Men Zinzendorf var grepet av en visjon: Han ville skaffe seg en eiendom og der skulle han samle venner og likesinnede og sammen med dem virkeliggjøre pietismens ideal om en kommunitet av troende som levde ut det kristne livet i hverdagen.
En helt avgjøre fase av dette fellesskaps-livet og et vendepunkt i grev Zinzendorfs liv fant sted i 1722. Da kom han i kontakt med en gruppe flyktninger fra Böhmen, nåværende Tsjekkia. Zinzendorf tilbød dem å slå seg ned på eiendommen hans. Det skulle bli til byen Herrnhut.
Det formelig kokte av ulike religiøse oppfatninger i dette området på denne tiden. Ikke underlig førte det til konflikter. Zinzendorf forsøkte å skape fred og forsoning mellom dem. Han besøkte hvert eneste hjem for samtaler og bibelstudier. Gjennom disse samtalene ble det lagt et grunnlag for den overbevisningen som skulle komme: de var kalt til å leve sammen slik de første kristne: 'hele flokken av de troende var av ett hjerte og èn sjel'. (Apg 4,12 - Bibelen Guds Ord).
Bevegelsen som vokste fram ble hetende: herrnhuterne eller byen Herrnhut.
For å veilede dette kommunitetslivet formulerte man noe man kalte: Brüderlicher Vertag - en broderlig overenskomst. I denne fikk man praktisk og konkret veiledning for det fellsskapsliv man ønsket å leve ut.
Bibelstudier og bønn preget samlingene. Man kom gjerne sammen i små grupper. Under en nattverdgudstjeneste i 1727 fant et åndelig gjennombrudd sted. Blant herrnhuterne omtaler man dette som deres pinseerfaring.
Det er tre ting som må nevnes om herrnhuterne - eller moravianerne som de også kalles - som vi kan lære mye av i dag:
* De hadde en relasjonell enhet, et åndelig fellesskap, hvor det å gi særpreget dem.
* Kraften i deres utholdende bønneliv produserte en guddommelig lidenskap for misjon og for å nå de unådde med evangeliet. Noen av dem solgte til og med seg selv som slaver for å nå steder som Surinam i Sør-Amerika for å gi dem evangeliet om Guds rike. Moravianerne var de første misjonærene som nådde slave på St.Thomas på Jomfruøyene. De dro også til Grønland og Lappland som misjonærer.
* De levde etter mottoet 'Ingen arbeider uten at det er noen som ber'. Dette bønnelivet fikk som form av en bønnekjede 24 timer syv dager i uken i over 100 år.
Grev Zinzendorf døde 9.mai 1760 - 60 år gammel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar