Annikita og hans nevø Fotios, var borgere av Nikomedea. Annikita, som var militær offiser, ville ikke adlyde keiser Diocletian (284-305) når denne ville sette opp et sted for henrettelse av kristne midt i bygaten. Keiseren ble rasende fordi en av hans offiserer ikke ville lystre ham, og beordret at Annikita skulle arresteres, tortureres og så kastet til de ville dyrene. Men løvene som ble sendt mot ham ville ikke røre ham, og la seg i stedet ned ved hans føtter.
Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, og det hedenske Hercules-templet styrtet i grus, og flere mennesker som var i nærheten av de ødelagte bymurene omkom. Skarpretteren skulle til å hugge hodet av Annikita, da han falt livløs til jorden. Noen andre forsøkte så å få festet Annikita til et hjul, og brenne han på bålet, men hjulet stanset og ilden sluknet. Så forsøkte de å få Annikita opp i en stor bolle med kokende vann, men når de fikk dratt ham dit var vannet kaldt.
Nevøen Fotios så det hele, og gikk bort for å hilse Annikita, og henvendte seg så til keiseren med ordene: 'Avgudsdyrker! Dine guder er ingenting verdt!'
Annikita og Fotios ble nå grepet og kastet i fengsel. Etter å ha vært i fangehullet i tre dager, forsøkte keiseren å overtale dem: 'Tilbe våre guder, og jeg skal gi dere ære og rikdom'. De to nektet, og deres bein ble da festet til to hester som skulle dra dem rundt i gatene. Men til tross for den hardhendte behandlingen forble de to uskadd. Så ble de dratt med til et av badehusene, og ble utsatt for skoldende varmt vann, uten at det heller gjorde dem noe.
Nå ble keiser Diocletian virkelig rasende. Han beordet at det ble tent opp et stort bål og at de to skulle bli kastet inn i flammene. Flere kristne som så dette, steg så frem og sa: 'Vi er også kristne'. Dermed ble de grepet, og sammen med Annikita og Fotios, kastet inn i flammehavet. Alle døde. Når bålet var nedbrent fant man kroppene etter Annikita og Fotios. De var uskadd. Selv ikke håret på deres hoder var brent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar