Søndag 29. juli døde den eldste munken på Athos, fader Johannes av Hilandari (bildet), 105 år gammel! Han levde i det serbiske Hilandari klosteret på den hellige øya.
Fader Johannes, eller Jovan, hvis borgerlige navn var Vitomir Radojičić, var født 10.mai 1907 i en av forstedene til Beograd, Umčari.
Etter å ha fullført sine studier, åpnet han en forretning og drev med handelsvirksomhet. Han kunne fortelle såre historier om sult, smerte og død fra tiden rundt 1.verdenskrig. Han husket at han og andre gutter tilbrakte nettene i kirker for at ikke tyskerne skulle finne dem. Etter 2. verdenskrig emigrerte han til Italia, Tyskland og så til England, hvor han giftet seg. Det var rett etter at hans kone døde at han bestemte seg for å bli munk ved Hilandari klosteret, og her forble han alle sitt livs dager etter det! Ikke en eneste dag forlot han Athos.
Levde et liv i bønn og lydighet
Selv om han var serbisk patriot reiste han ikke tilbake til hjemlandet etter 2. verdenskrig. Han sa det slik: 'Det er ikke det stedet jeg husker. Det vil ikke minne meg om min barndom og det ville gjøre meg trist. Jeg ønsker å ha vakre minner om hjemlandet mitt'.
Fader Johannes levde sitt liv i bønn og lydighet. Alle disse årene på Athos arbeidet han i hagen. Mange husker denne munken som kravlet rundt på sine knær i grønnsakshagen.
Andre husker hans heroiske innsats under en katastrofal brann i 2004, hvor deler av Hilandari klostreret ble lagt i ruiner. Brannen startet 4. mars og mens flammene var i ferd med å ødelegge klosteret, kjempet fader Johannes med å redde verdifulle ikoner fra å bli flammenes rov - og han lykkes.
En ung mann ba om at han måtte bli gammel
I 2005 møtte fader Johannes en ung mann, som ble så glad i den gamle munken, at han ville at fader Johannes skulle be for ham at han ble 100 år. Da svarte fader Johannes: 'Du ønsker nok ikke dette, min bror, jeg har 99 år bak meg!'
Fader Johannes elsket serbisk poesi. Han skrev selv mange dikt og hymner. Hans første bok utkom i 2002 med tittelen: 'Lyrikk fra Hilandari'.
I 2009 gav han opp å bruke sin gamle skrivemasin, og begynte å bruke en bærbar datamaskin, som noen av brødrene i klosteret skaffet ham.
Døde som han levde
Når han la seg til å sove natt til søndag 29. juli våknet han ikke igjen. Han døde som han levde, full av fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar