Det hele begynner med hennes 'Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt' (Luk 1,38) Vi tilber Gud ved å si ja til Guds vilje. Og Marias vei er først og fremst lydighetens vei. Det må ha vært litt av en utfordring for den unge jødiske kvinnen å si ja til det forunderlige engelen fortalte om. For det innebar å gå lidelsens vei. Når det ble kjent at hun var med barn, uten mann, måtte hun utstå hån og spott fra de som så henne. Hvor mange trodde på den fantastiske historien hun kunne fortelle, og etter Lovens bud kunne de jo steine henne. Men Maria valgte dette frivillig, og gjennom sitt liv ble hun en eukaristi, en takksigelse.
Og gjennom Jesu tause år er hun tilstede i Hans liv, som mor. Om Hans barndom og ungdom vet vi ikke mye, men Maria kjente Ham jo. Vi må gå til henne og få vite hvordan disse årene var. Vi kan leve oss inn i dem, i hverdagene i Nasaret. Det har vært tema for mange av mine meditasjoner. Maria var der for Jesus.
Der hvor vi møter henne i evangeliene peker hun alltid på Jesus. Hun baner veien for Ham ved bryllupet i Kana i Galilea: 'Det han sier dere, det skal dere gjøre'. (Joh 2,5)
Og hun er der når Jesus må gå lidelsesveien frem til korset. I Jesu dødsstund er Hans mor nær. Hun ser Ham dø. Men hun er der. Også da er hun tett ved korset, og er der da de tar Ham ned og legger Ham i en grav. Hennes liv tilber i kraft av levd liv. Også i smerten.
Og hun fryder seg over den seierrike oppstandelsen, over tiden mellom den og Kristi himmelfart, og når hun beveges av Den Hellige Ånd på Øvresalen og fylles av Ånden og taler i tunger. Da er hennes liv eukaristi. Jeg forsøker å se henne for meg med tunger av ild over hennes hode. Og gripes av det jeg ser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar