For en tid tilbake hadde jeg det jeg kalte mitt 'Maria-år', hvor jeg konsentrerte meg om de tekstene i Det nye testamente som taler om henne, eller omtaler henne er ikke så mange, men de har mye å si oss om vi tar oss tid til - ikke bare å lese dem - men virkelig studere dem. 'Maria-året' ble for meg en tid hvor Jesus kom så nær, for der hvor Maria er, der er alltid Jesus! Og hun peker på Ham, aldri på seg selv.
Nå - under fasten for Guds moders hensovelse - har jeg på nytt tatt meg tid til å meditere over hennes liv. Om vi hadde levd på Jesu tid, er jeg ganske sikker på at vi hadde sett på Maria med litt andre øyne enn andre i Jesu omgangskrets. En som har født Gud, ville vi nok ha omtalt med en viss ærbødighet, og hadde vi vært i hennes nærhet, ville vi nok også ha følt hennes tilstedeværelse på en spesiell måte. Hun ville ikke vært en hvemsomhelst.
Og det er hun da heller ikke. Hun er den som fødte Gud Ordet.
Jeg leser hos Lukas: 'Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg'. (Luk 1,35)
I dagens pinsekarismatiske språk ville vi vel snakke om 'salvelsen', ville vi ikke? At den hvilte mektig over Maria. Personer som opplever slikt blir omtalt med varme og begeistring i dagens pinsekarismatikk, så hvorfor ikke om Maria?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar