Totalt antall sidevisninger

mandag 27. august 2012

Kraften i en bedende mors bønner

Gudfryktige mødre spiller alltid en viktig rolle i barnas liv, synlig eller usynlig. Det er en enorm kraft i en bedende mors bønner. Vi husker vel alle lignelsen Jesus forteller, som Lukas gjengir, om enken og den urettferdige dommeren. Han som måtte gi etter på grunn av enkens pågående bønn. Jesus forteller historien når Han sier til sine disipler at 'alltid burde be og ikke bli trette'. (Luk 18,1flg)

I dag feirer vi minnet om en slik bedende kvinne: Hl.Monica, mor til Augustin. Hun kom til å spille en svært viktig rolle i sønnens åndelige utvikling. Hun ble født i Tagaste i Nord-Afrika i år 322, og vokste opp i en kristen familie og bar med seg en viktig påvirkning og arv hjemmefra. Men hennes mann, Patricius, var ingen kristen. De fikk tre barn: Augustin, Navigius og Perpetua.

Augustin ingen enkel mann
Av de tre barna var det nok sønnen Augustin som bekymret moren mest, og han ble da også gjort til gjenstand for hennes inderlige bønner. Sønnen var nemlig svært begavet, men også svært eksentrisk. Han rotet seg borti en av samtidens nyåndelige grupper, den gnostiske sekten Manikeerne. Hl.Monica gjorde alt hun kunne for å få ham bort fra denne gruppen. Det var først når hun gjennom en drøm opplevde at Gud ba henne ha tålmodighet, at hun roet seg ned.

I år 383 reiste hun sammen med Augustin til Roma, hvor Augustin skulle undervise. Senere dro de til Milano der de to møtte biskop Ambrosius.

Døpt påskenatt
Det er her i Milano at Augustin får møte Den oppstandne Kristus, og påskenatten 387 blir han døpt. Også for hans mor må det ha vært et stort øyeblikk. Etter sin dåp legger han planer for å reise tilbake til Nord-Afrika. Det er svært gripende å lese det Augustin skriver i sine berømte Bekjennelser, om forberedelsen til denne reisen. Når dette skrives befinner Augustin seg sammen med sin mor i Ostia:

'Vi sto der ensomme og talte inderlig med hverandre. Med en stadig mer brennende lengsel løftet vi oss mot Den som evig er den samme; steg for steg vandret vi gjennom alt i den synlige verden; og opp gjennom selve himmelen fra hvor solen, månen og stjernene lyser over jorden. Vi steg høyere mot vårt innerste; mens vi samtalte om Dine verk og begrunnet og forundret oss over dem ...'

Noen dage etter samtalen blir Monica syk, og innen to uker er gått, dør hun, 56 år gammel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar