Den som er glad i Jesus er også glad i Hans mor

Vi befinner oss fremdeles i fasten for Guds mors hensovelse, og jeg har den siste tiden meditert over det Jesus sier til apostelen Johannes, mens Han henger på korset: 'Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg'. (Joh 19,26-27). Det er rørende å se den omsorgen som Jesus viser for sin mor under de svære lidelsene Han utsettes for. Hun som bar Ham under sitt hjerte i ni måneder, som gav Ham mat, kjærlighet, trygghet, varme og omsorg, skal ikke etterlates alene når Han dør - eller ikke etter at Han har stått igjen fra de døde. Han betror henne i apostelen Johannes' varetekt, og det ser ut til at han straks er beredt til å påta seg den ærefulle oppgaven. Hvem ville vel ikke ansett det som en særdeles ærefull oppgave å få sørge for og ta vare på henne som fødte Gud Ordet, hun som ble Gudfødersken? Det ser ut til at Johannes var best skikket til å ta vare på henne. En av årsakene var hans djupe kjærlighet til Jesus, og Jesu kjærlighet til Johannes. Er man glad i Jesus er det også naturlig å være glad i Hans mor.

Men Det nye testamente er merkelig taus om henne, tatt i betraktning den senere kirkelige tradisjonen rundt henne. Vi møter Maria igjen i forbindelse med oppstandelsen og våkegudstjenestene på Øvresalen. Så forsvinner hun for oss og dukker ikke mer opp i de skrifter som utgjør vårt Nytestamente. Siden kirken senere ble så opptatt av Maria, har det forundret meg mang en gang at ikke apostlene skrev mer om henne. Synet på Maria synes å ha vokst frem over tid, slik vi kan lese om det i de etterapostoliske skriftene.

Tradisjonen vil ha det til at Johannes tok med seg Maria til Efesos, og dette huset som er avbildet her, sies å være det huset hun bodde i mens hun oppholdt seg i mens hun befant seg i Efesos.