Maria og dogmene om henne

I dag er siste dagen i fasten for Guds moders hensovelse, og i morgen minnes vi hennes død i djup takknemlighet overfor hun som tok imot Guds ord, bar Ordet i sitt liv og fødte Guds Ord til verden.

Så langt kan vi alle - uansett konfesjonell bakgrunn - være enige. Men dogmene om Maria, den såkalte Mariaologien, er derimot kristenheten ikke enige om. Som jeg har skrevet før er Det nye testamente bermerkelsesverdig taus tatt i betraktning den store interessen Maria senere skulle få i kirken. I forrige artikkel som jeg skrev om Maria, så tok jeg for meg det oppdrag apostelen Johannes påtok seg ved Jesu kors. Nemlig å ta vare på hun som fødte Gud Ordet. Det er underlig at Johannes ikke nevner henne med et eneste ord i de tre brevene han skrev. Han omtaler jo henne i sitt evangelium, men i brevene nevner han henne ikke. Hadde hun hatt en så sterk plass som deler av kirken sier hun har, så er det underlig at ikke Johannes, han som skulle ta vare på henne, ikke skriver en eneste linje om henne. Brevene er jo også skrevet i en tid hvor dette burde ha vært veldig aktuelt, om Maria har den spesielle plassen enkelte mener at hun har. Og det sies mye om henne som er underlig:

I dag skriver for eksempel en ortodoks prest på Facebook: 'Theotokos er alltid kilden til vår seier'. Jeg finner ikke det i Den Hellige Skrift. Derimot finner jeg at det er Kristus gir oss seier. I 1.Kor 15,57: 'Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus'.

Mariadogmene
Det er først i det 6.århundre at læren om Marias opptagelse i himmelen blir formulert. Det er det historikeren og biskopen, Gregor av Tours, som gjør. Det finnes riktignok hentydninger i noen skrifter fra det 4. århundre, men dette synes altså å være helt ukjent for den tidlige kirkens historie. Det er også interessant å merke seg at dogmet om Marias opptagelse til himmelen først ble fastslått av pave Pius XII i 1950!

Og når det gjelder hennes såkalte 'ubesmittede unnfangelse', det vil si at hun er fri fra arvesynden, som det eneste menneske foruten Jesus, står katolikkene ganske alene om dette synet. Og det er heller ikke gammelt. Vi må til Middelalderen før man begynte å diskutere dette, og den gangen ble man ikke enig. Dominikanerne var motstandere av den nye doktrinen, mens fransiskanerne synes om den, og senere jesuittene. Det er først i 1854 at Den romersk katolske kirke fastslår Marias ubesmittede unnfangelse som dogme.

Noe belegg for et slikt dogme finnes ikke i Den Hellige Skrift, som derimot fastslår det motsatte: '... for alle har syndet og mangler Guds ære' (Rom 3,23).