Clara av Assisi - en radikal etterfølger av Jesus

I dag feires den hellige Clara av Assisi (1194-1253) verden over. Clara, hvis borgerlige navn var Clara Sciffi, ble født inn i den fornemme og velstående Offreducia-familien i Assisi i Umbria. Hun var datter av grev Faverone av Sciffi og ble oppdratt av sin fromme mor Hortulana (Ortolana) di Fiumi. Men allerede som riktig ung bestemt hun seg for å følge Jesus, og kun tilhøre Ham med hele sitt liv.

En dag oppsøkte Clara den hellige Frans av Assisi for å få råd av ham. På det tidspunktet hadde Frans allerede levd noen år i radikal etterfølgelse av Jesus. Han støttet henne i hennes sterke ønske om å trekke seg tilbake fra verden, for å leve et kontemplativt liv. Frans gjorde selv i stand en liten bolig for henne ved San Damianokirken.

Det skulle ikke gå lenge før hennes søster Agnes sluttet seg til henne. Hun var da 16 år gammel. Hun het opprinnelig Katarina, men tok Agnes som klosternavn. Det sies at deres far sendte sin bror Monaldo med tolv menn for å bringe henne med tilbake, men at Klaras bønner gjorde henne så tung at de ikke fikk rokket henne. Senere sluttet moren Hortulana, som var blitt enke, og den yngste søsteren Beatrix seg til Klara og Agnes. Senere kom andre kvinner til og en kommunitet så dagens lys, den såkalte Andre Franiskanske orden, kalt 'De fattige kvinnene fra San Damiano', som senere skulle bli kalt 'Clarisser'.

I San Damiano levde disse søstrene i den største enkelhet. De ville eie Kristus - og ikke noe annet. Og slik har 'Clarissene' fortsatt med å leve og virke siden.

Så lenge Frans levde fortsatte deres nære forhold, og hun rådspurte ham i alle spørsmål. Aldri var søstrene lykkeligere enn når han aksepterte Klaras innbydelse og besøkte klosteret. Frans skrev sin berømte Solsang, Canticum fratris solis i klosterets lille hage i 1224. Frans døde den 3. oktober 1226, men Klara skulle overleve ham med 27 år. Begravelsesfølget dagen etter, søndag den 4. oktober, stoppet utenfor San Damiano, slik at Klara og søstrene kunne ta et siste farvel med broder Frans.

I 41 år ledet hun sin kommunitet med stor dyktighet, selv om hun i sine siste 29 år led av svært dårlig helse. Hennes egen strenghet førte ikke til følelseskulde, og det fortelles at hun om natten gikk rundt blant nonnene og bredte sengetøyet om dem.