Maximos Bekjenneren - munken som var tro når kirkens ledere tok feil

Maximos Bekjenneren (580-662), hvis minnedag det er i dag, skulle komme til å bli hovedpersonen i en teologisk strid som påvirket hele kristenheten og førte ham på en pilegrimsreise over tre kontinenter.

Han kalles gjerne den bysantinske teologiens far. Maximos fikk tilnavnet Bekjenneren, som han ikke var alene om å bli gitt i den tidlige kirkens historie. Tilnavnet ble gjerne gitt til dem som stod opp for troen, og det til tross for forfølgelse og tortur. Men det litt spesielle med Maximos er at han ikke led på grunn av Kirkens ytre fiender, men på grunn av de som bekjente Herrens navn. Men før vi ser nærmere på hva dette handlet om, la oss se nærmere på hans bakgrunn.

Maximos ble født omlag år 580. Hans familie var ingen hvemsomhelst. De hadde gode kontakter ved det keiserlige hoff i Konstantinopel. Ennå mens Maximos studerte ansatte keiseren ham som sin statssekretær. Det gikk ikke upåaktet hen. Men det var ikke dette Maximos ville. Han bar på en annen lengsel enn å bli en høytstående embetsmakt i statens makt.

Gikk i kloster
I år 614 forlot han alt sammen og trådte inn i en kloster i en forstad til Konstantinopel. Men dessverre fikk han ikke være her lenge. På grunn av persernes invasjon av Midtre-Asia flyktet han i år 626 til Nord-Afrika. Noen år senere - i år 632 - trer han inn i et kloster i Karthago. Her skulle han møte abbed Sofronios, og møtet med ham skulle bli helt avgjørende for livet til Maximos.

Den teologiske striden
Det er etter at Maximos blir kjent med Sofronios at han dras inn i en av de eldste konfliktene i den kristne kirke: striden om troen på Jesus som sant menneske og sann Gud, uten sammenblanding, forveksling eller forandring. Striden ble hard og munnet til slutt ut i det sjette økumeniske kirkemøtet i 680.

Det er på denne tiden at den såkalte monotheletismen dukker opp. Monotheletismen handlet om at Jesus hadde bare en vilje, den guddommelige. Han delte med andre ord ikke menneskets vilje i alt. En slik tankebygning kunne ikke Maximos akseptere. Hans tanke var at om ikke Gud i Kristus delte alt menneskelig, hvordan kunne da alt menneskelig bli frelst gjennom Kristus?

Under sin landflyktighet ble Maximos oppsøkt av utsendinger fra keiseren. De kunne fortelle ham:

- Du står alene! Keiseren er imot deg! Paven i Rom er imot deg! Du står utenfor Kirken!

Hva skulle Maxiomos svare til slikt? Jo, han svarte, og svaret er blitt klassisk: 'Nei, i såfall er det jeg som er Kirken!'

Forble trofast
Historien om Maximos Bekjenneren er historien om legmannen som forble trofast, når kampen om troen hardnet til, og Kirkens lederskap sviktet når det gjaldt. Men det kostet - ikke minst for Maximos eget vedkommende. Han fikk tungen skåret av og sin høyre hånd hugget vekk! Deretter ble han forvist til Svartehavets østkyst, hvor han døde i August 662.

Men Maximos hadde ikke kjempet forgjeves. Når den sjette økumeniske kirkemøtet trådte sammen i Konstantinopel i 680 fikk Maximos sin anerkjennelse og gjenopprettelse. Det var han som hadde hatt rett.