En høyt elsket prest

For noen år siden så jeg et bilde som gjorde et så sterkt inntrykk på meg. Det var bildet av den ortodokse presten, fader Johannes av Kronstadt (bildet), som sto i vinduet i huset sitt og tegnet korsets tegn over byen han var prest i. Det var et daglig rituale. Mens han tegnet korsets tegn, ba han for byen, og velsignet den. Jeg ble så grepet av den kjærligheten fader Johannes viste til folket han var prest for.

Profeten Jeremia bringer videre fra Herren følgende budskap til de som var blitt drevet bort fra sitt land: 'Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren. For når det går den vel, så går det dere vel'. (Jer 29,7)

Det var akkurat det fader Johannes gjorde. Han søkte byens vel, og noen bedre måte å gjøre det på enn å be og velsigne, finnes ikke.

I dag er det minnedagen for fader Johannes av Kronstadt, som ble helgenforklart av Moskvapatriarkatet i 1990 og fire år senere av den russiske utenlandskirken.

Gammel presteslekt
Hans borgerlige navn var Ioann Ilíc Sergijev. Han ble født i områdene rundt Archangelsk i det nordlige Russland, 19. oktober 1829. Han kom fra en gammel presteslekt. Fra hans tidlige barndom lærte hans foreldre ham å be, og fader Johannes har selv skrevet om denne tiden: 'Evangeliene ble min barndoms følgesvenn, min lærer, leder og trøster ...'

Fra 1841 studerte han ved det åndelige akademiet i St.Petersburg. Etter at hans far var død, var han den eneste som kunne forsørge familien. Om nettene satt han oppe for å drive med oversettelsesarbeid, og på den måte skaffe inntekter til å brødfø sine.

I 1855 gikk han ut av det åndelige akademiet etter å ha fullført sin teologiske doktorgrad, samme år som han ble presteviet og fikk tjenestested Kronstadt, en befestet øy utenfor St.Petersburg.

Arbeidets hus
Fader Johannes var ikke munk, men gift. Han kastet seg inn i arbeidet for de fattige i byen. I 1882 åpnet han 'Arbeidets hus', hvor de blant annet drev med arbeidsformidling. I 1889 et nattherberge, og i 1891 et pilegrimsherberge. 'Arbeidets hus' ble utvidet med et barnehjem, et daghjem for barn, et hus for fattige kvinner, et sted for å dele ut klær til trengende og et suppekjøkken.

Det er ikke underlig at fader Johannes ble en høyt elsket prest.

Han sovnet inn 20.oktober 1908.