Kristen ydmykhet og kenose i følge den hellige Silouan, del 4

Her er fjerde del av foredraget til biskop Kallistos Ware om Hl.Silouan av Athos (bildet):

Det finnes en spesiell måte å nærme oss Frelserens person på: Kristus må elskes og etterfølges i sin kenose; i Hans avståelse fra seg selv og i sin ydmykelse. Her finner vi kanskje årsaken til, at V. Lossky ikke kunne se verdien i Hl. Siluans skrifter. I sin egen undervisning gir V. Lossky svært liten plass til erfaringen av å være forlatt av Gud, av ringhet og av nedfarten til helvete sammen med Kristus.

'Vi må heve oss over disse tilstandene', skriver Lossky, 'en fare som vi utsettes for under vandringen er tørrheten; men den er en tilfeldig overgang, den må ikke bli en permanent holdning'. (The Mysti­cal The­o­logy of the Eastern Church, Lon­don 1957). Når Silouan imidertid sa: 'Tenk uopphørlig på helvete, og fortvil ikke', så talte han så visst ikke om en 'tilfeldig overgang'. Lossky overdriver forskjellen mellom Vest og Øst, når han i samme avsnitt skriver: 'Den ene (Vesten) viser sin troskap mot Kristus i ensomheten og forlattheten i Getsemane, den andre (Østen) oppnår visshet om foreningen med Gud i lyset av Kristi forklarelse'. Disse avsnittene er de svakeste i Lossky's bok, som ut over det er et uforlignelig verk. Der, hvor Lossky tenker i 'enten/eller', der understreker Silouan og fader Sofrony nettopp det komplementære forholdet mellom Taborfjellet og Getsemane.

Når det gjelder dette tema, har Hl.Silouan utvilsomt mange forgjengere i den russiske tradisjon. Men det er lite sannsynlig, at staretsen kjente til deres verker. Hl. Silouan utledet sin kenose (å utømme seg, fornedrelse) direkte fra Evangeliet og fra sin egen erfaring med et liv i bønn. Faktisk er ikke bare hans skrifter, men hele hans liv preget av kenose. Han ble aldri presteviet, og selv om han hadde med klosterets økonomi, ble han aldri satt til å ivareta noen av fellesskapets høyere funksjoner.

'Mens han levde, forble han ukjent', skriver fader Sofrony. 'Det er underlig ... at hans liv, som var helt usedvanlig, så å si forble ukjent for de fleste mennesker, og først etter hans død ble klar over hans hellighet.' Hans liv var 'ubegripelig på grunn av dets enkelheẗ́.

(fortsettes)