En dag passerte denne kvinnen, som tilhørte en dansegruppe fra Antiokia, den åpne døren til kirken hvor biskop Nonnos talte. På grunn av hennes utsvevende liv snudde menigheten seg bort fra henne, i det hun passerte. Men biskop Nonnos så henne. Når han kom tilbake til sin munkecelle ba han inderlig til Gud for denne kvinnen. Han så ikke til hennes ytre, men så hvem hun kunne bli om Kristus fikk forvandle hennes liv.
Neste dag kom Pelagia tilbake til kirken. Denne gangen gikk hun inn. Biskop Nonnos talte akkurat da om den ytterste dommen. Pelagia ble så grepet av det hun fikk høre, at det stakk henne i hjertet. Under tårer og sterkt grepet av gudsfrykt ba hun biskopen om å bli døpt. Når så biskop Nonnos så hennes anger og djupe omvendelse kunne han ikke annet enn å døpe henne.
Når natten kom viste djevelen seg for henne og forsøkte å lokke henne tilbake til sitt gamle liv. Men Pelagia ba inderlig til Gud, og i det hun tegnet seg med korsets tegn over sin panne og sitt bryst, forlot djevelen henne.
Etter at hun var døpt kom hun til biskop Nonnos med alle sine kostbare klær, og biskopen delte dem ut blant de fattige. Så reiste hun til Jerusalem hvor hun levde i avsondret oppe på Oljeberget resten av sitt liv.
Pelagia døde i år 457.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar