Dronningen som valgte klosterlivet

Det er en kvinne av kongelig byrd vi minnes sammen med våre keltiske venner denne St.Hans aften: Etheldreda eller Æthelthryth, var sannsynligvis født i Exning, nær Newmarket i Suffolk. Hun var av kongen av East Anglias fire døtre, og ble født sannsynligvis i år 636. Alle fire forlot de konglige gemakker for å grunnlegge klostre.

Som prinsesse var det forventet at hun skulle inngå et ekteskap av politiske hensynstagen, hvilket hun så seg nødt til å gjøre i år 652 med Tondberct, høvdingen av South Fens. Og det enda hun ønsket å leve enslig innviet Herren. På en eller annen måte klarte hun å overtale mannen sin til å respektere at ønsket å leve uten å oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser. Når han døde i år 655, dro Etheldreda seg tilbake på Isle of Ely, som hun hadde fått i gave av Tondberct.

I år 660 giftet hun seg på nytt. Også denne gangen av politiske årsaker, denne gangen med Ecgfrith, arving til kongedømmet i Northumbria. Han etterfulgte sin far, kong Oswy, i år 670. Rett etter bryllupet trakk Etheldreda seg tilbake og ble nonne.

To år senere ønsket kong, Ecgfrith, å skaffe seg en arving og fullbyrde ekteskapet, men Etheldreda sa nei. Han forsøkte til og med å bestikke Wilfrid, biskopen av York, slik at han skulle bruke sin innflytelse til å få Etheldreda til å ombestemme seg. Denne taktikken lykkes han ikke med. Kongen forsøkte da å hente sin dronning med makt, men Etheldreda klarte å flykte til Ely. Hun kom seg unna både med hjelp av trofaste nonner og av tidevannet.

Ecgfrith giftet seg da med en annen kvinne, Eormenburg, og utviste biskop Wilfrid fra sitt kongerike. Det skjedde i år 678. I år 673 grunnla Eteldreda en kloster på Ely, som senere ble ødelagt av danskene i år 870.