En av de helt avgjørende stridsemnene hadde å gjøre med forholdet mellom det menneskelige og det guddommelige i Kristi person. Det spørsmålet rørte jo ved det det aller innerste i den kristne identiteten.
Den som - mer enn noen annen - kom til å personifisere forsvaret av Kristi person var Kyrillos av Aleksandria (376-444). Det er hans minnedag vi feirer i dag.
Denne Kyrillos var patriark av Aleksandria fra 412 frem til sin død i 27. juni 444. Han ble innsatt i tjenesten da byen var på høyden av sin innflytelse og makt i Det romerske riket. Kyrillos var en sentral skikkelse ved det tredje økumeniske kirkemøtet i Efesos 431 og ledet samtalene med Nestorios som da var patriark av Konstantinopel.
Når ryktene nådde Aleksandria om at Konstantinopels nye biskop, Nestorios, forkynte at Maria bare fødte Jesu menneskelige natur, bestemte Kyrillios seg for å skrive til biskopen av Konstantinopel. Det ble begynnelsen på en svært interessant brevveksling som fikk motsetningene til å komme opp i dagslyset.
Nestorios kunne ikke akseptere at Maria var Theotokos - Gudfødersken. For Nestorios var Maria kun Cristotokos - hun som fødte Kristus. For Kyrillos og mange med ham var dette en alvorlig vranglære. Han påpekte at Gud har i Kristus kommet menneskene så nært som bare den kan gjøre som forener seg med all menneskelig erfaring, fra fødsel til død. Det evige Ordet har steget ned fra sin himmel og solidarisert seg med alle mennesker, men uten å etterlate sin guddommelighet bakom seg.
Hele kristenheten var rystet av striden mellom Kyrillos av Aleksandria og Nestorios av Konstantinopel. Det hele kulminerte i det turbulente kirkemøtet i Efesos i 431 da man besluttet at man skulle bruke navnet Theotokos om Maria: Hun som fødte Gud Ordet. Nå handlet ikke dette så mye om Maria som det handlet om den hun fødte: Gud av Gud, av samme vesen som Faderen.
Lite er kjent om oppveksten og de første leveårene til Kyrillos. Han ble født i en liten by i Egypt ved navn Theodosios, nær dagens El-Mahalla El-Kubra. Noen få år etter hans fødsel i 376 ble hans onkel Theophilus patriark av Aleksandria. Kyrillos fikk en god utdannelse, og han stiftet tidlig bekjentskap med datidens fremste kristne forfattere: Origenes, Eusebios, Didymus den blinde og forfattere tilhørende kirken i Aleksandria. Da onkelen døde ble Kyrillos hans etterfølger som patriark.
I dag ærer vi hans minne. For oss som lever nå kan disse stridighetene i den tidlige kirken synes overdrevne. Men vi skal være glade for at den tidlige kirken kjempet disse kampene fordi de samme spørsmålene dukker opp igjen i dag: Hvem var Kristus egentlig? Var Han bare et menneske? Eller var Han sann Gud og sant menneske? Svaret på det spørsmålet avgjør vår frelse - intet mindre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar