Linken mellom apostlene og den tidlige kirken

Med jevne mellomrom plukker jeg frem 'Bevis for den apostoliske troen' av Irenaeus av Lyon. Stort nærmere kommer man ikke den apostoliske troen og urkirken, utenom Herrens apostler. Og jeg kjenner meg så beriket og styrket. I en tid hvor den kristne troen kan bety hva som helst, er det viktigere enn noensinne å finne tilbake til troens røtter.

Irenaeus ble født på begynnelsen på 100-tallet i Smyrna i Lille-Asia. Han vokste opp i en kristen familie, og han var bare en ung mann da han ble disippel av den lokale biskopen, Polykarp, som i sin tid var disippel av apostelen Johannes.

Irenaeus lever i en tid med stor misjonsvirksomhet. Evangeliet var kommet helt til Lyon i Frankrike. Hit sendes Irenaeus som prest. Biskopen i den lokale forsamlingen, Fotinus, var blitt en gammel mann og Irenaeus skulle være hans medhjelper. I forbindelse med en reise til Rom bryter det ut forfølgelse mot de kristne i Lyon, og biskop Fotinus blir en del av den store martyrskaren. Når Irenaeus kommer tilbake, blir han valgt til ny biskop.

Det er turbulente tider. Vi må ikke glemme at Irenaeus har ingen Bibel, slik vi kjenner den. Heller ingen enhetlig trosbekjennelse foreligger. Gnostikerne banket på døra. Irenaeus kjempet for den sanne kristne troens overlevelse. Hans bøker får stor betydning. Både den jeg allerede har henvist til, og en annen bok med tittelen: Mot heresiene. Begge er et kraftig forsvar for den overleverte troen fra apostlene.

Men det er også en annen ting vi kan takke Irenaeus for: Han var den første som klart og tydelig pekte ut de fire evangeliene: Matteus, Markus, Lukas og Johannes som kanoniske.